Et nytt lodd, en ny mulighet..

Om ca 25 minutter legger 2007 regningen på bordet. Det vil bli dyrt.
2008 er i sakte, men uungåelig anmarsj.

Årets Nyttårs Champagne:
Rodez Ambomnnay Blanc de Noirs Brut,
#20726
kr 299,90

***

Gjør ditt liv til en drøm og din drøm til virkelighet.

Med dette brennende ønske vil jeg invitere alle mine venner,.. og bekjente,.. med på å slutte opp om mitt ydmyke, men ærlige ønske; om et riktig godt nytt år for alle på jord.

Mvh
P. v. L.

Hvordan ser det så ut i japan?

http://www4.ocn.ne.jp/~dayoff/happoone.html

Den Norske Japan ekspedisjon 2008 kunngjøres

Vinteren 2008 drar en ny norsk japan ekspedisjon til solens rike for å undersøke og krøsskleppe japansk etikk og kultur. Ekspedisjonens avreise er satt til første del av januar 2008 og har pr i dag 2 særs motiverte deltagere.

Denne gangen vil japans fjellområder, snø og skikjøring i solens imperie settes grundig i fokus, men også andre sosiologiske faktorer ved dette fasinerenede landet vil utforskes grundig av ekspedisjonsdeltakerene. Det vil derfor legges vesentlig vekt på følgende områder:

Mat og drikkekultur generelt.

Onsen - en bærekraftig badekultur eller bare tullball?

Japanske kvinner - bein i nesa eller bare nikkedokker?

Infrastruktur, effektivitet og toghastigheter.

Språkbarrierer og fingerspråket i praksis.

Blå-swix også for pudder?

Ekspedisjonen blir fraktet inn til Tokyo, der de vil observere og ta del i "det urbane japan". Deretter settes kursen nordvestover i landet til "japans alper". Her meldes det om topper på opp til 3000 meter og pudderkonsistens på snøen. Ekspedisjonen vil være fleksibel i forhold til oppdragsløsning og ser i disse dager på flere alternativer når det gjelder landsbyer og skianlegg.

Mer informasjon følger.

Anton aus Tyrol kommer til Kongsvinger!

Ved stadig internkontroll av utskrifter fra internettet i tidsrommet 21. til 24 september 2007, kom jeg over denne alarmerende meldingen:

Anton aus Tyrol kommer til Kongsvinger!

Jeg kjennte umiddelbart på pulsfallet og var nødt til å ta telling med øyevask på badet, før jeg igjen våget å ta overskriften nærmere i øyesyn. Anton? Fra Tyrol? til Kongsvinger??... Norges navle.. Jøss. Hva var dette for noe..?

Etter noe etterforsking fant jeg ut at dette derier seg om Oktoberfest..
Og da er det all god grunn til å holde tunga rett i munnen...

Oktoberfest..?? Javel.. men hva er nu det da?


Fra Wikipedia, den frie encyklopedi:

Oktoberfest er en ølfestival som holdes fra slutten av september hvert år i München. Den ble arrangert første gang 12. oktober 1810 til ære for ekteskapet mellom Bayerns kronprins Ludwig og prinsesse Therese, da Bayerns kongelige innbød Münchens borgere til hesteløp, øl og andre fornøyelser, og ble raskt gjort til en årlig foreteelse. Idag er den verdens største folkefest.
Festlighetene pågår i 16 dager før den første søndagen i oktober på et område som heter Theresienwiese, oppkalt etter prinsesse Therese. I anledningen festen brygges et eget Oktoberfestøl. Det serveres i en type enliterskanner som kalles «Maß», og er alkoholsterkt og smakrikt. Det får bare produseres av lokale bryggerier. Ølserveringen skjer i store telt som rommer 3-10 000 mennesker og tar inntil to måneder å reise. I de senere år har Oktoberfesten spredt seg til andre deler av verden, spesielt til byer med stor tysk befolkning.

Slik, da er facts på bordet folkens. Jeg har faktisk alltid trodd at Tyskerne forlot Kongsvinger i løpet av sommeren 1945, men her syntes jeg å ha tatt feil..
Og så var det oktoberfest,... i september..? Ja riktignok strekker den seg inn i oktober, men det får da være grenser for feildatering på denne festivalen..

De positive sidene ved dette arrangementet er slik jeg ser det:

1. Mengder med brygg i stoooore seideler.
2. Fantastisk musikk etter OmpaOmpa metoden.
3. Lekkre piker iført alvorlig utringede kjoler i tysk bonderomantisk stil.
4. Sosial profil, med høy "jeg tar din kone for hun sitter ved siden av meg faktor"
5. Skål og vær glad..
6. Osv..

For ordens skyld legger jeg med linkene til disse to evenementene, slik at den nysjerrige kan sette seg inn i dette. Skulle en av mine faste blogglesere finne på å kjæle med tanken om å reise ned for å sjekke stemmningen.. ta kontakt.

Orginalen i Munchen: http://www.oktoberfest.de/

Orginalen på Kongsvinger: http://www.oktoberfest.no/

Gruss Gott!

PvL.

Rapport fra verdens tak

Oval weekend på Svalbard, høsten 2007.

Svalbard er en norsk øygruppe i Nordishavet og består av alle øyer, holmer og skjær mellom 74 og 81 grader nordlig bredde og 10 og 35 grader østlig lengde. Tre øyer er befolket: Spitsbergen, Bjørnøya og Hopen. Største bosetning er administrasjonssenteret Longyearbyen på Spitsbergen.
Etter Svalbardtraktaten (av 9. februar 1920) anerkjennes Norges fulle og uinnskrenkede suverenitet over Svalbard, med de begrensningene som følger av traktaten. Ifølge lov av 17. juli 1925 er Svalbard en del av Kongeriket Norge og er ikke et biland. Kilde = wikiedia.

Med dette i betrakning, satte vi, Linjeallé m/frue kursen oppover for å svi av bonuspoeng. Utover dette var det et helt klart ønske om å ta tempen på det gastronomiske livet der, samt besøke nære slektninger i form av X og sønn.

Da flyreisen dit fallt oss helt gratis, ble artikkelforfatter enig med seg selv om at boalternativet kunne oppgraderes fra et trangt standard 2 manns - til "Store Norske-suiten" på ærverdige Spitsbergen Hotell.

Gruveselskapets funksjonærmesse.

Hotellet ble i sin tid (1947) bygd som messe for funksjonærene i Store Norske Spitsbergen Kulkompani, og var også selskapets offisielle representasjonssted.
Hotellet har 88 rom og 5 suiter.

Turen opp gikk smuuth, med en times mellomlanding i Tromsø. Det første som slår deg når du trer ut av flyskroget på Longyearbyen lufthavn - er den arktiske og tindrende klare og skarpe luften. + 5 grader i august. Krispy og friskt.

Vel inne på hotellet ble vi tatt godt i mot og anvist til rett suite. Den besto av 2 rom og stort bad. Utsikten mot hiortfjell på andre siden av fjorden var upåklagelig:..

Landskapet på Svalbard er i mine øyne en underlig miks av ørken og månelandskap. Fjellformasjonene ligner "Grand Canyon" og hvor all den steinen kom fra i utgangspunktet - må gudene vite. Ellers er det permafrost, og svært lav luft fuktighet på øygruppen. En tanke som slo meg, i det dette bildet ble tatt var - Jøjjes meg... neste stopp etter dette er faktisk nordpolen...

Middag første kveld ble lagt til Radisson SAS Polar Hotels Resturant Brasseri Nansen:

Radisson SAS Polar Hotel Spistbergens Brasseri Nansen har panoramavinduer med byens beste utsikt mot Isfjorden og Hiorthfjellet. Brasseri Nansen har en variert og fristende á la carte meny, og for de som vil prøve lekre retter fra Arktis, kan vi tilby både sel, hval, ishavsrøye og rein. Det er plass til ca. 100 á la carte gjester i brasseriet.

Menyen vi testet:

Røkt Ishavsrøye
Serveres med urtedressing, revet salat og syltet rødløk

Pannestekt Gjørs
Serveres med eplevelouté og smørdampede grønnsaker

Hjortemedaljong
Serveres med morkelsaus, sauterte grønnsaker
ristet sopp og Hasselback potet

Pasjonsfruktparfait
Serveres med pasjonsfruktcoulis

Menyen var godt sammensatt og særdeles smakfull. Godt tilberedt og med gode viner til, satt den som den skulle. Det eneste som trakk ned på totalopplevelsen var resturantens bruk av ufaglært kelner, uten særlig kjennskap til vinvalg contra mat. Etter å ha konsultert kokken, på artikkelforfatters ønske, fikk vi anbefalt en aldeles utmerket Bordaux til hjortemedlajongene. Fantastisk! Det skal tilslutt nevnes at utover dette, gjorde hun så godt hun kunne og snakket svensk :o) dessuten var utsikten -til paradiset... der. *Sukk* for en opplevelse!

Dag 2 - Båttur med M/S Langøysund i Isfjorden til Esmarkbreen og Barentsburg.

Tindrende flott dag, med blå himmel og sol! Tidlig avreise og ca 20 nysjerrige passasjerer. Underveis over fjorden fikk vi små innspill av guiden om ditt og datt. Første stopp var Esmarkbreen.. En obskur opplevelse av de store. På vei inn mot breen, slo båten av motoren og vi fløt sakte inn i mot brefronten. Is som hadde kalvet av breen fløt rundt oss over alt og en kunne tydelig høre at den smeltet, sakte men sikkert med en underlig og dempet knitrende lyd, i vannet. Brefronten er mellom 25 og 30 meter høy. Majestetisk og vi ble alle små. Gøyalt innslag her var at vi fikk servert Whiskey med is fra breen..

Etter oppholdet ved breen, gikk turen tvers over Isfjorden igjen til det russiske gruvesamfundet Barentsburg. Her residerer det ca 500 russiske gruvearbeidere hvorav ca 100 er kvinner. Vips så var en drøye 60 år tilbake i tid. En underlig stemmning og gruvearbeiderene så ut som identiske kopier av røde arme soldater fra 2'dre. Ve ble møtt av en engelsktalende guide som tok oss med i byen og forklarte om drift og byggninger og andre særegenheter.. Meget bra!

På veien tilbake fra Barentsburg til Longyear så vi et par vågevaler og noen seler.. Ikke akkurat dagligkost for cityslikkers som oss.. men desto større opplevelse.. Ferden tok totalt 11 timer. Flotte opplevelser og kan anbefales.

Kroa - En institusjon...

På kvelden tok vi turen til Kroa for å spise middag. Kroa ligger midt i Longyear og er innredet som en gammeldags fangsthytte. Artig atmosfære og veldig populær blant lokalbefolkningen. Stedet var selvsagt stappfullt. Til vårt hell, hadde en eldre kvinne på 65, fra Aalesundstraktene, gitt establisementet beskjed om at hun ønsket seg bordbesøk av gode nordmenn. Grunnen var at hun ikke snakket engelsk og at hun nok sikkert savnet noen å snakke med. Hun hadde nemmelig tatt mot til seg å reist til Svalbard for en 3 ukers vaskejobb for ISS. Som hun så viselig sa: Å komme til Svalbard...Min drøm har gått i oppfyllelse - Javel..

Fru Linjeallé og sønn gikk for spear-ribbs imens jeg konsentrerte meg om "dagens fangst" - Andebryst... Alt smakte over forventning. Under middagen ble vi fyllt av miskunn for denne bestemoren fra Aalesund og vi besluttet derfor å ta henne med på hotellet og avslutte kvelden med Champagne.. Så tenkt - så gjort.

Den aldrende kvinnen, uten engelsk kunnskap var fra seg av lykke og godt gira på god champagne, da hun tilslutt tok et par ustødige skritt, takket pent for seg og hyggelig selvskap og satte kursen nedover i byen.. Og vi... får høyst sannsynlig vår lønn i himmelen.

Dag 3 - Fottur over Platåfjellet.

Longyearbyen ligger i en dal.. Med høye fjell på hvær side. Fjellet til høyre når en ser oppover i Longyearbyen heter Platåfjellet.. Ikke uten grunn..

Etter en til dels karftig stigning kommer man opp på platået.. Helt flatt der oppe.. Helt flatt mann. Men fantastisk utsikt var det.

Herr og Fru på toppen..

Dette var en fantastisk tur, med hyggelige turvenner og en søt guide med bjørnerifle. Folk har blitt spist opp her oppe før. det er derfor riflepåbud dersom en skal ferdes utenfor Longyearyen.. Turen tok ca 5 timer og under nedstigningen kom tankene om stein igjen.. Hvor kommer all denne steinen ifra???

Festaften på Funksjonærmessen resturant.

Et klassisk kjøkken, med franskinspirert à la carte. Longyearbyens historiske spisested, hvor gruveselskapets funksjonærer i sin tid inntok sine måltider. Klassisk oppdekning og høy kvalitet gjør stedet til Longyearbyens beste restaurant, som innehar pris for best service blant 750 restauranter i Norge. Vinkartet kan skilte med over 100 ulike vinsorter, og har en kjeller med gode årgangsviner.

I de historiske omgivelsene kan du nyte panoramautsikten over Longyearbyen. Og etter middagen frister vi med godt i glasset i vår bar med Chesterfield-salong og sprakende peisvarme. Skal du spise her - Bestill bord i god tid!

Ta tak Gunvald - Høsten presser på!

Jeg føler med dette overhode ingen anger,.. og erklærer noe lettet at Sommeren 2007 er over.
I så måte er jeg svært bekvem med å få lov til å ønske Høsten 2007 for velkommen. Bloggen er derfor tilbake i levende live etter en dvale i juli.

Etter en rask oppsummering av sommeren, har jeg funnet at dette må være den dårligste sommeren noen sinne (med unntak av noen flotte uker i Kroatia).

Følgende sommerprosjekter er enda ikke i helt boks:

Millioner på konto
Hus i Italia
Hus i det hele tatt.
Hytte på snaufjellet.
Ny bil.

Blogginnehaver ønsker å påpeke at disse prosjektene vil bli drevet fremover med intensitet og med ønske om realisering heller før, en senere.

Utover dette er det bare å sette seg tilbake og tenke på hvor priviligert en er som i det hele tatt får lov til å leve.

Skapet vokser.

PvL.

Ferietid på Resturant von Linjeallé -

Pressemelding:

Resturant von Linjeallé holder sommerstengt grunnet ferieavvikling i ukene 27, 28 og 29.

Vi her på resturant von Linjeallé er meget stolt over nylig å ha mottatt fax fra internettledelsen, om at vi er tildelt nok en stjerne i den renomerte og berømte Guide Michelsen, eller "guide Bløø" som den heter på fransk.

Michelsenguiden (også kalt Guide Michelsen eller Guide Bløø) er en serie bøker med blått omslag som årlig blir utgitt av Michelsen. De inneholder blant annet anbefalinger av gode restauranter og hoteller. Den nyeste utgaven er fra mars 2006.

Michelsenguiden ble første gang utgitt i 1900 i Frankrike av brødrene André og Bottolf Michelsen for å hjelpe bilister å finne veien, få service til bilen og et hotell å sove på. Guiden er best kjent for å gi gode restauranter én, to eller tre stjerner. Dette gjøres ved at inspektører sendes ut anonymt for å bedømme smaken og kvaliteten på maten og personalets kunnskaper og opptreden. Å ha en eller flere stjerner gir høy status innen restaurantbransjen.

Stjerner i Norge:
én stjerne - «En svært god restaurant i sin kategori»
to stjerner - «Usedvanleg god matlaging, verdt en omvei»
tre stjerner - «Utrolig godt kjøkken, verdt en egen reise»
Bib Gourmand - Nivået under stjerne

Som dere skjønner, med den nye stjernen i brystlommen, er det med vellyst og glæde en kan trå tilbake og nyte ferien som kommer straks nu.

Resturanten åpner helt plutselig på sensommeren igjen og alle gode gjester er derfor velkommen tilbake. Husk tidlig bordbestilling da vi kun har et bord.

Med ønske om en god sommer!
Maja og Paul v. Linjeallé

Nye trender for kvinnfolka (endelig)

Etter at jeg tidligere i bloggen tok opp kampen og fikk slutt på den stadig tiltagende og lite heldige trenden med kvinner i joggebukser, konstaterer jeg at olaskjørtet atter en gang er på full vei inn igjen. Jeg håper med dette at det nedenforstående bilde kan være til inspirasjon for alle som vil ta seg sånn noenlunde ut i sommer..






Som alle andre flotte trender kommer også denne fra mitt kjære Italia - FORZA!!!

Tilslutt - til dere som måtte lure på det;
Kampen mot den forferdelige turnsko-moten fortsetter med full styrke!

Mvh

Paul v. Linjeallé
Trendanalytiker

Å være i været - Enkelt om friluftsliv

Jeg er en friluftsmann. Derom hersker ingen tvil.

Jeg syntes nok at det til tider kan være utfordrende nok med alt det deilige og totalt ustabile været vi har her til lands. Det å faktisk ikke vite hva morgendagen bringer av vær, kan jo, om man velger å se positivt på det, være spennende nok for enkelte.

Ikke meg. Jeg tilhører de få som syntes det skulle være stabilt vær hele tiden. Dvs. en fast værtype for sommer og en fast værtype for vinter - Basta! (Vår og høst er kun forbundet med frustrasjon og bør etter min mening sløyfes helt.)

Grunnen er enkel nok.. Jeg ønsker rett og slett å ha en svak formening om jeg skal ta på meg stilongs og boblejakke, eller shorts og t-skjorte i morgen. Slik er det jo ikke her på berget. Nei da,... her kan det faktisk hende at du må skifte imellom polar-antrekk og tropisk antrekk opp til fler ganger i døgnet. Ja, om du ikke drukner i mellomtiden da.. Og vi har bare såvidt kommet oss igjennom halve sommeren...


Naboen kjemper seg opp mot postkassa
en sommerdag i juni.

Ja ja... men etter 40 år i dette landet vet jeg jo bedre en å sutre på været. Været er som været blir, hverken mer eller mindre. Og med siste setning som god grunnmur, setter jeg et stort spørsmålstegn ved enkeltes fasinasjon av "værmeldingen".... Denne lille bolken av sendetid på tv'n eller radioen for den saks skyld.. Eller på baksiden av avisen..? Denne lille greia som er så viktig for så mange nordmenn og som irriterer huden av meg. Fullstendig bingo - hele gesjeften. Men om en liker å se hyggelige eldre menn på NRK eller smell-gravide kvinner på tv2 så gjerne for meg.. Jeg tuver mine hender og titter blygt bort på det store utvalget av forskjellige klær, jeg kanskje kan ta på meg i morgen.

Tiltross for dette, er jeg altså et friluftsmenneske. Jeg trives mer ute, enn inne.
Jeg tilbringer mye mer tid på plattingen ,under halvtaket, en det jeg gjør inne i min egen stue. Og godt er det. Det er faktisk en god del vesentlig fordeler med å oppholde seg der ute i friluften..

Nærheten til naturen, med all den faunaen og fuglelivet/dyrelivet som finnes i hekken og ikke minst i hagene rundt meg. En kan sitte og studere i timesvis. Jeg har kort vei til toalettfasiliteter. Skulle jeg bli tørst eller for den slags skyld sulten, er ikke veien så alt for lang og kuppert, inn til kjøleskapet hans Linjeallé.

Der sitter jeg altså, i friluften. Vår, sommer, høst og vinter.. Skulle det bli kuling og minusgrader fyrer jeg kraftverket jeg har i taket over meg. Solid varmestøtte på flere tusen watt, som får det til å gå kaldt nedover ryggen på alle ansvarlige mennesker som har noe med strømtilførselen til Oslo Nord å gjøre - hver gang jeg slår den på. Regner det sideveis, hvilket jeg faktisk kan skryte av at gjør et par ganger i døgnet her, kan jeg sette parasollen i 45' gradersen og pakke opp sydvesten. Samme rutine for om det skulle finne på å bli sol, men da bytte ut sydvesten med shorts. Heldigvis slipper jeg jo det altfor ofte da.

Til tross - Kom deg opp av sofaen og ut i guds frie våte natur!

Av en eller annen ukjent grunn, rusler følgende versje-linje frem og tilbake hos min vakthavende hjernecelle akkurat i øyeblikket:

"You may check out any time you like -
But you can never leave....."
Hotel California - The Eagles.

The Return of The Pan

Jeg har sett han.. Han kom på besøk i helgen. Sent natterstid, natt til lørdag. Guden Pan, som i følge Gresk mytologi er for evig forbundet med glede og begjær.

"Pan regnes ikke som noen skjønnhet, og skikkelsen hans er ofte beskrevet som ung og med mange dyriske trekk. Han har ansiktet til en bukk, hale og klauver og i pannen har han bukkehorn. Selv moren ble redd han da han ble født og åpenbarte sitt rødmussede fjes, med klauver og horn. Hermes, derimot, ble lykkelig over denne viltre krabaten som skapte så mye latter og glede.

De kalte han Pan fordi han gjorde alle så hjertens glade."

Så hvorfor kom han hit? Hvorfor akkurat til oss? Jeg har mine tanker om det.

Først av alt, kanskje fordi middagen med selektert drikke til, var så hinsides vellykket. Resepten er enkel: Finn noen meget utfordrende oppskrifter og skaff drikke som matcher maten perfekt. Se igjennom fingrene på budsjettsiden. (!)

Deretter - legg det hele opp til at perfekt samarbeid mellom din levsledsager, kompis or whatever, blir et must og et suksess kriterie for å få det hele i havn.

Spe på med god zippe-drikke, altså god vin en zipper til imens mann danser imellom panner og kaseroller. Se hverandre dypt inn i øynene opptil flere ganger imens dere bekjenner høylydt - Jobbe på storkjøkken? - Aldri i værla!

Å innerst inne tro at en har tatt vann over hode og begitt seg ut på noe ugennomførlig - for deretter og oppleve det motsatte - det er da Pan kan komme på besøk. En sånn intens glede og et begjær til livet som savner sidestykke. En happening som føyer seg inn i rekken av magiske øyeblikk alle mennesker vil kunne komme til å oppleve noen ganger, eller mange, igjennom et langt liv.

Med magiske øyeblikk mener jeg øyeblikk og opplevelser som er så spesielle, at de fester seg godt i hjernebarken og kan taes frem igjen ved behov, på en slik måte at man tror man gjenopplever det hele. Lukke høynene og la filmen rulle over hjernekinoen.. Etter en rask titt i mitt bibliotek for magiske øyeblikk, ramser jeg opp et par av høydepunktene her:

Castilliano in Chianti, Italia.

Der jeg satt godt tilbakelent i en 3 timers solnedgang under et oliventre, med god skinke og rikelig Chianti Classico og speidet utover det praktfulle Toscanske landskapet. Bonden nedenfor, som uten stress av noe slag, med sin traktor av sen 1950 årgang harket opp firkantede traktoregg nede på jordet.

Hotell Mehari - Douz - Tunis

The Gateway to Sahara som det kalles. Der vi overnattet etter en laaang busstur igjennom Tunis, på en buss som var alt for liten og uten aircondition. Å spasere aftentur ved sanddynene i Sahara, med en stjernehimmel så mørk og detaljert som du aldri har sett den før.. Total stillhet. Tankene som dukker opp om at dersom du ikke er forsiktig, så stanger du hode tvers igjennom stjernenatten.. Merkelig, men alikevel totalt magisk..

Ankor - Cambodia

Første gang jeg så Ankor, var det så mektig at jeg måtte ta telling og bruke noen minutter på meg selv, helt for meg selv i ytter beundring av dette gamle byggverket. Der ved inngangen til den lange brostensbelagte veien bort til tempelet satt jeg, stille for meg selv og kunne ikke annet en å måpe. Tiden spillte på ingen måte noen som helst rolle her. Verdens største relgiøse byggverk og lille meg.

Besseggen -Val'ers.

La det være nevnt, jeg er en herre med særs høydeskrækk. Så når jeg etter å ha tatt meg til topps, ved å klore meg til blods på hake, fingre, armer, buk og knær, med alvorlig og pulserende dødsangst, stå på toppen og skue utover den norske fjellheimen - da var livet stort. Større enn noe annet.

Albergo Terminus - Como - Italia

La Dolce Vita.. Å sitte på terasseresturanten der, med utsikt over Comosjøen og solen som daler ned borte i fjellheimen i Sveits et sted - er utifra det lille jeg kan påberope med å forstå - total livskunst.. Beskue den Italienske sosieteten som bruker denne resturanten som et samlingspunkt, der de kommer i sine Porcher og Ferrarier: Elegante herrer med italienske dresser og deres kvinner i kjoler og "Dronning-sonja-hatter". Etter et par timer med aperitif i form av champagne, spasere over til bordet i resturanten og spise seg igjennom italia. Bruke timesvis.. *sukk*

Klart magisk..

Alene på den kinesiske mur.. Solnedgang på Red Rock i Sør-Afrika. Brøleapene i jungelen i Guatemala.. Templer, alle templene. Menneskene. Livet.

Kunne brukt dagesvis på å skrive om mine magiske øyeblikk, men tilbake til fredagen, middagen og Pan..

Etter å ha kokkulert oss igjennom alt, etter å ha vært våre egene kokker og kelnere - satt vi tilbake i stolene og var fornøyde, beruset av kjærlighet og vin. Og vinen var god. Et fransk munnhell går som slik: "Jeg kan ikke huske hva byen het, jeg kan ikke huske hva jenta het - men vinen var en Chambartain"..

Og slik var det.. Jeg sovnet i stolen, ute på terrassen i 0030 tiden. Overveldet av livet og ved Pans fingre som rørte ved meg.

Pan is dead - Long live Pan!

Ny fredag - nye utfordringer

Ja folkens, underlig nok er det fredag igjen. Og seg som hør og bør er det full rulle hos mesterkokk von Linjealle. Vi er nok en gang fullbooket og ser frem til en hyggelig aften. Nok en gang.

I aften er vi så heldige å ha en 40 - 50 av våre aller beste venner til middag, med skibsreder Herr Martin Spralle Ferder d.y. med frue i spissen.

Vi setter også umåtlig stor pris på at 1. Consul Herr Jonas Dreier Hansen med sin fortryllende frue Domenica, har tatt den lange turen fra deres consulpost, forlagt i Belgisk Congo.

Av andre gode venner tar guttene i den nye vinen seg en tur innom og kaster glans over arrangementet, likeledes representanter for Norsk Livsnyterforbund.

Kåre kunne desverre ikke komme.

Så hva kokkulerer man sammen når såpass mange venner stimler sammen på en slik måte? Et var dog sikkert, ekstraordinært møte med fru Linjealle, på overtid i går aftes. Vi kom frem til følgende meny og viner:


Forrett
Oksecarpaccio av landfe
Moet & Chandon Rose Imperial
***
Hovedrett
Kalvekoteletter med soppfrikasse
Domaine Taupenot - Merme - Gevrey Chambertin 2002
***
Dessert
Modne oster ad hoc
Husets viner

Om dette blir en innertier, gjenstår å se.

Lin serviettene, blå fioler og strass er allerede på plass.
Cigarkutter'n Maja? Sett'n el??

Kort innpå -

Endelig frææda..

Fredager jeg har fri, tenker jeg ofte på musikk. Musikk er i grunn et suksess kriterie for oss livsnytere og da spesielt i tidsperioden fra kl 1730 til langt ut på natta. Men hva slags musikk spiller vi livsnytere for å komme i form og få den rette "feelingen"?

Etter hyggelige passiarer med andre livsnytere, har jeg kommet frem til at valg av musikk er svært nyansert. Musikkvalget har bakgrunn i den enkelte livsnyters sinnstemning i øyeblikket, alder ikke minst hva slags mat/måltid som følger til musikken. En annen avgjørende faktor som går igjen er hvilket selskap livsnyteren har. Kona, en venninne, en kompis, flere kompiser eller en hel gjeng med festkåte gærninger.

Hmmm.. Siden dette allerede er i ferd med å ta av ut på det berømmelige jordet velger jeg nu å skrive om meg og mine musikkvaner.

Her er en typisk kveld, sånn musikkmessig for livsnyteren fra Høybråten:

Ofte litt sløv jazz imens jeg venter på at hvitvinen eller enda bedre - champagnen skal komme seg i god_kose_med_meg tempeartur i kjøleskapet. Sløv jazz som i bakgrunnsmusikken til en gammel detektivroman. I det detektiven kommer inn på kontoret, som er opplyst av skyggestriper fra persienna som mer eller mindre stenger det sterke sollyset ute imens han setter seg ned på den slitte kontorstolen. Legger bena på bordet og konstaterer at han nok en gang ikke har noen kunder. Deretter kaster han hatten galant bort på stumtjeneren i kroken og trekker whiskeyflaska fra den øverste skuffen i det store mahognyskrivebordet og tar en lang slurk. Sigarettene, alle sneipene i askebegeret og telefonen som ikke har ringt i det hele tatt de siste 14 dagene..
Så banker det på døren og en flott kvinne, i slutten av 30, med lang forførende kjole kommer inn...
Så er vi igang...

Jeg spretter korken, fyller opp glasset(ene) og setter flasken ned i vinkjøleren. Så glir jeg over på sviskemusikk alla Nina Simone, Billie Holiday, Ella Fitzgerald eller Edith Piaf. Alltid en kvinne...
I mens damene synger for meg og jeg/vi sakte fortærer drikken, glir tankene og passiaren utover plattingen og ut i naturen rundt meg. Dette er den beste tiden på døgnet for meg. Solen er ikke sterk lenger og roen senker seg. Roen.. Deilig..

Hva faen? Tomt allerede? Så blir det å ta turen i skapet og plukke frem en god flaske med rødvin, avstemt etter aftenens meny. Av med korken og ned i karaffelen med deg. Den røde vesken glir sakte og lekent ned i karaffelen for lufting - og husk - All rødvin skal luftes (!) Ung rødvin lenger en gammel rødvin.
Så lager man mat da, imens man smugsmaker på vinen. Slow food - slow wine - og musikk. Nå heller musikkvalget i rettning av noe mer oppkvikkende, dog uten å ta av.

Tidløse hits fra 80, 90 og inneværende 10-år glir ut av høytalerene imens vi mekker mat og nipper til glasset. Eller Eros... Eros Ramasotti sitter i stuen og tryller frem italienske slægere, en etter en for meg i det mesterkokk Paul von Linjealle tryller frem de lekreste italienske retter. Vi snakker ikke om spagetti her folkens.

Når vi setter oss til bords dabber musikken av og ned på et "til_bords_nivå".
Bouena Vista Social Club for eksempel. Gamlingene fra Cuba, kan sine saker og sørger for en sakral stemning over middagsbordet i det stearinlyset flaggrer og blikk utveksles. Du var aldri så skjøn som da vi møttes.. Smakene fra mat og vin i kombinasjon blir nesten erotiske. Og sånn kan vi sitte - lenge. Betrakte, lukte, smake - drekke.. Imens musikken surrer og går.

Dessert NÅ! - med søt kjølig vin til. Musikken biffes noget opp igjen. Rock anthems kanalen på Canal Digital funker her.

Utover kvelden forsøker jeg meg med The Beatles og får nok en gang, klar beskjed at det er musikk på geriatrisk nivå... Pussig, men det er jo bare 5 stusselige år imellom oss.. Om vi jekker en ny flaske rød, som faktisk er overveiende sannsynlig - blir musikkvalget noe mer uoversiktlig. Nå går det på selekterte cd'er fra samlingen.. Alt kan skje, alt kan spilles.. Affeksjonsverdiene og "husker du hva vi gjore og hvor da denne var på topp" blir et sentralt tema..
Men det er hyggelig..

Dagen derpå blir alltid et litt klam..Cd covere, cd plater, konserter på dvd, hjemmesnekra vidoj opptak fra way back when og luftgitaren, som ligger på stuegulvet, rett foran tv'en... Bestandig.

So ist es.

Proklamasjon til Verdens ledere

Jeg krever at alle statsledere, (i alle fall de som har et og annet å komme med) besinner seg nå og får en brå og umiddelbart slutt på all krigføring og elendighet. Dette være seg overfor eget eller andre folk.

Videre ønsker jeg å presisere at all vold og eller krig, utført i guds eller annet lignende vesens navn - forbundet med gud, for eksempel Allah, stoppes uten varsel og helt umiddelbart.

Tenk etter statsledere - hvilken gud ønsker i virkeligheten å ramme andre på den måten enkelte av dere hevder? Den guden er ikke stor. Den guden sitter å gråter for sin egen udugelighets skyld inne på et eller annet bakrom. Den guden er faktisk så mikroskopisk, at det ikke kan være vært å nevne han, eller hun..(?) med ord.. Den guden er i alle fall alt annet en stor. Nå får det være nok. Besinn dere - Nå.

Noen få råd til dere statsledere fra en ydmyk livsnyter på Høybråten:

1. Stopp krigene.
2. La ikke folk, i sær små barn - sulte.
3. Gi folk skolegang så de kan forstå.
4. Bruk litt mindre på deg selv og din nære familie.
5. Led staten din og gi beng i hva alle andre gjør, eller tenker
6. Senk alkoholavgiftene på vin ( I sær et par franske + noen italienere)

Til den Norske statslederen:

Kan du sløyfe et par ord fra det norske vokabularet? Jeg vil gjerne ha fjernet -

Må (For jeg syntes alle bør eller kan om de har lyst)

Skynde seg/Forte seg (Fordi de er generelt irriterende og forbundet med stress)

Til slutt oppfordres alle som er enig i proklamasjonen til å skrive en liten kommentar/hilsen. Disse vil jeg fortløpende fakse videre til Internetledelsen for videre effektuering til de dette måtte angå.

Sammen går vi for gull dere - Sammen går vi for fred i verden!

Så er det klart for super fredag!

Av og til er det soleklart for super fredag.

På super fredager er det full rulle på den lille et-bords resturanten hos mesterkokk Paul von Linjealle. Aftenens menyer som følger:

Forrett

Kamchatka krabbe Ginger Lime

Egly-Ouriet Brut Rose Grand Cru Champagne

***

Hovedrett

Andebryst med Olivensaus

Ca' La Bonda Amarone della Valpolichella 2003

***

Dessert

Panacotta

Pantelleria Passito Liquoroso 2005

***

Spent på hvordan dette gikk? Tune in later..

*

*

*

EDIT MANDAG 4.6.07.

*

Det gikk over all forventning. Stikkordet --> "slow-food" fikk en nyere betydning. Intet er som å "lage maten imens man spiser og drikker seg sakte igjennom kvelden". Og det var akkurat det som skjedde. Langsom nytelse.

Måltid og drikke i sær, sto til laud!

*

Fullstendig rapport vedrørende denne høydekurven, i mitt livsløp av nyere dato, er i sin helhet oversendt Internettledelsen for sensur og vil kanskje bli offentligjort plutselig.

*

*

Mvh

Paul v Linjealle

Mesterkokk

Og jeg så lyset.. endelig..

Jo da, jeg var en av dere. En av de som gikk på polet, med luen i hånden og blikket festet godt ned i parketten og spurte overmakten om råd. En som kloret seg fast til de samme merkene fra det samme landet - bestandig. En som ble blendet av utvalget og kjøpte vin pr etikett. Jeg som dere, hadde hørt noe om at vin fra bordeaux skulle være ekslusiv - Uten å forstå hvorfor..

Og det skal ikke være enkelt for den normale mann på feil side av kassa på vinmonopolet. Spesialbutikken, selveste flaskebanken, som fører over 6000 forskjellige produkter for din nytelse? Men hva hjelper dette når en ikke har peil?

Etter at vinskapet mitt endelig var i hus, fikk jeg, eller rettere sagt tok jeg mot til meg og kjøpte en bok om vin. Sulten på kunnskapen hadde tatt overhånd og selve grunnmuren i forståelsen for alt jeg har nevnt over, måtte på plass. Hva er dette for noe? Hvorfor er det slik og så? Hva kan en lagre og hvorfor?

Kort fortalt - for en suksess!

Her vil jeg anbefale 2 ganske rimelige bøker som trygt kan kjøpes. De er lettleste og ikke minst lettforståelige lecaklosser til ovenfornevnte grunnmur.

Etter å ha lest igjennom dem garanterer jeg deg oversikt, klarsyn og en uovertruffen forståelse om vin.

Vin - Helt Fransk

Christer Berens.

Frankrike - Selve supermakten i vinens verden. I boken tar Berens for seg de viktigste vinområdene innen fransk vin.

Røde, hvite, rosevin, søte viner og mussernde viner.

Boka gir også en forenklet forståelse av landets ulike vinstiler. Selv om forskjellene er mange, finnes det likevel noen fellestrekk som gjør det lettere å orientere seg.

De mange kartene gjør det enkelt å oreintere seg, og Berens entusiasme for landskap, vin og mat går som en rød tråd igjennom boken. Boken har ca 150 meget lettleste sider.

Etter å ha lest "Helt Fransk" følte jeg faktisk at jeg fikk oversikten på Frankrike.

Neste bok ble en bok fra samme serien. En bok om Italiensk vin.

Italiensk Vin - Helt enkelt.

Trond Otrebski

Mange betrakter Italia som verdens mest spennende vinland, og med rette. Chianti fra Toscana, Barolo og Barbaresco fra Piemonte er kjent for de fleste av oss. I denne boken vil du også stifte bekjentskap med andre flotte viner, både hvite og røde fra andre vinregioner i Italia. Hvordan vinene har oppstått og utviklet seg sammen med den tradisjonelle maten - Pasta, pizza, parmaskinke og oliven.

Kort fortalt viser denne boken veien til de gode italienske vinopplevelsene, med og uten mat. Et sikkert kjøp!

Denne er jeg i skrivende stund sånn halveis igjennom. Det ser bra ut så langt. Den er god og lettlest. Mange flotte bilder, som faktisk kan distrahere deg og føre deg ut på dagdrømmenes autostrada med et lengtende smil i munnviken og med påfølgende "fasan!- jeg er fortsatt i norge-depresjonen" når du kommer til deg selv igjen.. Jeg føler at jeg lærer mer og mer for hver side jeg leser.

Begge bøkene er ment for slike som oss. Altså novisen som akkurat har erkjent at påfyll av enkel kunskap er på sin plass.

Det beste av alt er at disse bøkene er relativt rimelige i anskaffelse. Enda bedre - å snakke Barolo, ned på produsent nivå, med proffen på den lokale glassbanken og faktisk se sukaten i øya hans vokse! Ha ha - for en tilfredstillelse.

Enjoy...

En ode til Dr. Kneipp's Vinbar

I går kveld var jeg innom Dr. Kneipp's Vinbar på Grunerløkka. Som den hemmelige undercover matskribenten jeg er hadde jeg lenge pønsket på å gjøre dette stedet en uanmeldt visit, sånn for å sjekke forholdene der. Dessuten var jeg spent etter gode kritikker på nettet og "hæderlig omtale" av min gode venn A. Cosmos, sjælefrende og co-livsnyter. I 1800 tiden satte jeg kursen nedover mot sentrum, med god hjelp fra mine venner i NorgesStasBaner. Fra Oslo S ruslet jeg turen opp til vinmekka'et i Torvbakkgata 12, med inngang fra Markveien.

WOW..

Vel innenfor døren åpenbarte det seg et meget hyggelig og om ikke et alt for stort barlokale med klare henvisninger til en hvilken som helst hyggelig vinbar i Frankrike eller Italia. 10 til 12 bord, noen i båser, vinbilder og annet vinstasj på veggene. Lengst innerst i lokalet lå bardisken og bak den, 2 hyggelige kelnere. (altså ikke servitører, men kelnere.) Disse tok meg i mot på en hyggelig måte og rettledet meg da de så at jeg fikk 1000 meterblikket og tørre runde tallerken øyne, der foran Bacchus altertavle. "Se her - vinlisten, vi kan anbefale osv"... Ingenting å utsette på atmosfæren altså.

Dr. Kneipp's Vinbar har en omfattende vinliste, både på hvit og rødt.

Dessuten har de et ok utvalg av Champagne og søt vin. De serverer mat også - alt fra dagens 3 retters til mindre greier + pluss snacks som oliven, skinke, feta osv... Hovedtyngden syntes å ligge på Italia, Frankrike og Spania men også andre land fra den nye verden var representert i vinlista. Dessuten serverer de et imponerende utvalg av flaskeforet i glass, noe som er unikt i kongeriket.

Dog syntes jeg at noen av store klassiske guttene fra Italia manglet på glass, som feks Barolo, Barbaresco, Brunello. Frankrike like så. Men..

Disse var alikevel tilgjengelige på flaske, men av respekt for meg selv og irritasjonsmomentet overfor norske baravgifter generelt (hvor hovedfilosofien synes å være: - "Vi serverer deg selvsagt vinen, men legger på prisen minst 3 ganger varens verdi - slik at kunden blir flådd og kvelden hans ødelagt!" Å kjøpe vin til meg selv på flaske er derfor totalt utelukket. Det ble altså vin pr glass på meg.

Disse ble testet:

Burgund - Frankrike

Patrice Rion - Gevry Chambertin Clos Prieur 2001 - Kr 584,-/146,-Flasken er godt priset etter min mening (300 kroner på polet) men prisen pr glass er etter min mening for høy. Ellers lys og klassisk med god fruktighet både i duft og smak. Mulig den kan tjene på å ligge litt til før den serveres.

Rhone - Frankrike

Domaine de La Janasse - Chateauneuf de Pape Villages 2001 - 604.-/151,-

Meget god - åpen, varm og flott! Duft av sjø og oliven (..??)Flott fruktighet hele veien ned i magen. dessverre ikke å finne på pollista, ellers ville denne vært et større innkjøp værdig. Kveldens beste på smak.

Veneto - Italia

Cavalchina Bardolino 2006 - (Spesialpriset som "ukens vin" - 55,- pr glass.)Frisk og ung vin, med kjølig fruktpreg i duft. Saftig og syrlig med klare referanser til kirsebær i munnen. Bittelitt bitterhet i finishen..Men for all del - gode greier.

ToscanaFattoria Felsina - Rancia Chianti Classico Riserva 1999 - 650,-/?

100% sangiovese fra den store store 99 årgangen. Felsina er god kvalitet og ender stor sett opp på top 3- 5 i Chianti Classico området.Rund og fyldig (silkemyk) med god duft og smak av frukt og flott syre.

Jo da, stedet innfrir i høyeste grad - Trivelig atmosfære og et sted en kan bli glad i. Det er ikke spiseplikt på Kneip, men maten som kom på bordene rundt meg, var traktert inne på kjøkkenet til Markveien Mat og Vinhus som ligger i nabolokalet. Dette så tvers igjennom deilig ut og duftet herlig. Folk var glade og smilene satt løst. Sørvisen var bra, toalettet lite maks 4,5 kvadrat.. Akkurat som i Italia eller Frankrike.

Mitt tips... Ta med dama eller noen venner og kjøp flasker da dette gir deg bedre valuta for pengene enn å kjøpe vin pr glass. Og du - det er ingen skam og bestille stedets grønne oliven. Etter min mening noen av de beste oliven jeg har smakt EVER!

Det eneste lille jeg kan trekke en millimeter på, var den artige kommentaren fra kelneren under oppgjørets time; "AmEx? Nei, det tar vi ikke"

Mvh
Undercovermatskribent Fiks
Avdeling - Mat'O'drikke

Å Jølle - Facebook...

Ja, så var slaget tapt.. Jeg har greid å motstå i lang tid, men nå er altså slaget tapt. Facebook og nysjerrigheten tok overhånd...

Sjæl: http://www.facebook.com/profile.php?id=647736805

Gruppa: http://www.facebook.com/group.php?gid=2416321766

Vis styrke venn!

KK... dvs Kvinner med Klær

La det ikke være noen hemmelighet... Kvinner, i mine øyne, .. i alle fall norske kvinner... er noget hårsåre når det kommer til kritikk som ikke faller positivt ut for dem, hva klesmåte angår.

Av og til virker alt i motsettning til all fornuft. Feks:
De kvinner som burde gå i skjørt, går i olabukser - og de kvinner som absolutt bør gå i olabukser - går i skjørt.. Skjøn det den som kan.

Tidligere i bloggen har jeg tatt opp forholdet kvinner og joggebukser. Jeg konstaterer at dette fenomenet nu er på vikende front. Beskjeden må i så måte ha gått igjennom til de rette. I motsettning til før, da dette var normalen for mange, må en nu til dags langt og dypt inn i Groruddalens frodige drabantbyer for å observere dette. Derfor - en liten notic' til Grorudalens Avis om denne utingen er på banen og vil bli sendt ut fortløpende.

For ordens skyld.
Nå skal det sies at det finnes en del herrer som ikke helt har evnen til å kle seg også. Herrer som sverger til feks hentesveis og bælgisk_føna_hockyhår?
Hva er dette for noe da??

For meg rekker det at du er tilstrekkelig pen.

Precisering

Etter forespørsel ønsker jeg for orden skyld å precisere følgende:

Jenter og joggebukser:
Omhendlet i denne artikkelen ---> Link
"Lazy" virksomhet rundt huset, på plattingen og i hagen vil i all hovedsak syntes greit, men bør begrenses av hensyn til menns vel og ve.

Om kommentarer til artikkler i bloggen:
Trykk på kommentarer -
Om du velger "annet" når du har lyst til å kommentere en artikkel i bloggen, kan du skrive navnet ditt e.l. uten å være registrert med google-account.

Hvor lenge var Adam i paradis?

Tja, ikke vet jeg, men jeg var der i alle fall fra kl. 1400 til 1800 nå sist søndag. I paradis altså...

Etter en spesiell invitasjon fra Aperitif.no var det duket for en storveis opplevelse denne søndagen. Vinarius, som forøvrig betyr vinhandler på latin, arrangerte en spesiell smaking i Theatersalen på Hotell Continental.

De presenterte ca 30 vinprodusenter, som kom til Norge for å vise frem sine kjente og ukjente produkter for det Norske markedet. Og det beste av alt - kona, A. Cosmos med frue og meg selv fikk være med....

I alt var 6 land fra både den nye verden, så vel som de klassiske landene representert. Disse var: Argentina, Frankrike, Italia, Spania, Tyskland, samt Østerrike. Foruten dette hadde vinglassprodusenten Riedel bestemt seg for å inkludere til odel og eie, et av deres utmekede vinglass, av typen Riedel Vinum Chianti av verdi 185,- til hver deltaker. Utmerket! Alt lå til rette for en interssant søndagsavvikling etter livsnyterens smak.

Forventningsfulle som barn på julaften troppet vi opp på trappa til Hotell Continental. Løse og ledige ruslet vi opp i tredje etasje imens vi fortløpende analyserte de andre som var der i samme ærend som oss. Ca 200 i tallet. Etter en liten "innsjekkings" av Aperitif.no's folk, gav vi vårt bidrag i form av jakker og paraplyer til damen i garderoben. Så bar det rett inn i himmelrik.

Utsikten til paradis

På vei inn, sto Riedels sendemann i Oslo som en St. Peter i perleporten og delte ut vinglass til alle som passerte. Vi beskuet og knuget om dette sagnomsuste vinglasset som barn som får holde et levende lys i hendene, for aller første gang i livet. Jeg kjente gleden og forventningen rive i meg der et øyeblikk. Deretter var det bare å løfte blikket, hode og motet og spasere rolig inn til de ventende vinprodusentene. Disse hadde stolt plassert produktene sine på bordene, 350 viner i alle varianter fordelt på ca 40 bord i alt, og sto klart til å ta oss i mot.

Men hvordan smake på 350 viner, på 4 timer, uten å bli sørpe dritings? Tankene som hadde dukket opp allerede et par dager før oppmøtet, tok jeg med meg helt inn i salen, før svaret gav seg. En smaker og spytter ut.

Fiffen... jeg har blitt en av fiffen dere og spyttet ut vinen i taktisk plasserte spyttebakker. 2 stk pr bord. Hvem skulle tro at jeg, i det hele tatt ville finne på å spytte ut vin? I særdeleshet vin til 400 - 500 kroner flaska??? Men det gav seg selv.. og det føltes godt å kunne gjøre det. Nå skal de sies at jeg greide, ved flere anledninger å svelge unna en del også da. Når jeg tenker meg om, var det flere der inne som foretok denne metoden. Spytte ut noe, svelge noe.. For etter en stund ble de fleste av publikum veldig hyggelige uten at åpenbar fyll var å spore noe sted.

Den franske piken fra Domain Servin smiler søtt og heller opp Chablis 1'er cru Preuses 2005 (Kr 379,. tilgjengelig i juli)

***

En spesiellt hyggelig overraskelse var det å komme over et norsk par som åpenbart må ha tatt mengder (!) av mot til seg å tatt steget fullt ut. Fra å leve et "normalt" liv i Oslo, hadde de solgt unna alt og rett og slett kjøpt seg en vinmark i Italia.

Eli Anne og Frode Refstad gjorde nemlig drøm til virkelighet da de i 2002 overtok en liten vingård i det idylliske landskapet rundt landsbyen San Marzano Oliveto i Piedemonte. På litt over 2 hektar dyrker de Asti's sorte gull - Barberadruen. Fra oppstartstidspunktet deres i 2002 har de fokusert og drevet frem noen alvorlige gode viner etter økologiske og biodynamiske prinsipper. Særlig vil jeg fremheve deres Barbera d'Asti Bricco Soria 2004 som spesiellt vellykket. (snart tilgjengelig)

Det kom også frem at de mer en gjerne tar i mot besøk på vingården deres der nede. Etter en meget hyggelig passiar er der overveiende sannsynlig at jeg kommer til å gjøre akkurat det. Kanskje allerede til høsten..

Sjekk ut nettstedet dems her ---> www.tenutailsogno.com

Og om dere bare ante hvor mange griller dette satt i panna til en stakkars statstjenestemann fra Høybråten.... *SUKK* (Jamfør en tidligere skrevet artikkel lenger ned i bloggen)

***

Tiden gikk altfor fort og jeg kunne ha skrevet side opp og side ned om dette. Tilslutt gjore vi opp en slags status, etter 4 vidunderlige og ikke minst interessante timer i paradis. Ca 60 smakte viner hvor av ca 40 av dem fikk hederlig omtale av oss.

På toppen tronet dog kun en vin, slik jeg så det:
Terroir Al Limit, Priorat , Spania

Dits del Terra 2004
Kr 499,- Ikke tilgjengelig på polet.

Et bilde... mer eller mindre enn 1000 ord?

Av en eller annen grunn ønsket jeg å vise dere dette.

Kom over en overskrift et sted som sa - "Et bilde viser mer enn 1000 ord"

Etter en liten brainstorming har jeg kommet til den konklusjon om at det må være riktig. For det første - Umulig å komme på så mange som tusen ord når en skal beskrive et bilde.

Ta dette bilde feks. Knipset hos min gode venn Arild B. Cosmos sist lørdag i 0345 tiden:

Ord jeg kom på nå på direkten:

1. Savn
2. Nytelse
3. Fred
4. Leken
5. Interessert
6. Tørst
7. Kone og barnefri
8. Vennskap
9. Samhold
10. Faen
11. Neiii?
12. Slutt
13. Seint
14. Full
15. Livskunst
16. Glede
17. Hyggelig

Tja det var 17 kjappe det.. men 1000? Nei gitt. den er for drøy. Men, jeg utfordrer alikevel enhver til å komme opp med flere beskrivende ord. Kanskje vi sammen kan få det til å bli 1000 tilslutt? Men inntil da leder selve bilde over ord... Hvem var det forresten som kom på dette tøvete ordtaket første gang?

Ordtak og ikke minst visdomsord er forøvrig forundelige greier dere. Det meste som skulle ha vært sagt er liksom allerede... sagt. Det er rett og slett ikke mulig å finne på et disent ordtak selv, som ikke har vært sagt tidligere.. Prøv for deg selv. Lag et ordtak.. Hehe... tenkte meg det nei.. Umulig.

Alle mulige varianter av mer eller mindre livsnyttige og velmenende visdomsord ligger allerede tilgjengelig for alle ute på det store internettet. (Om du ikke skulle finne det, er det fordi at internettledelsen p.t. har stor-opprydding. I så fall kan du i følge rådet til min gode venn Cosmos; ty til papirutgaven av internett.)

Som livsnyter føler jeg meg dog alikevell forpliktet til å trekke frem den tyske dikteren Johann Wolfgang von Goethe's visdomsord:

"Minst en gang om dagen bør vi høre en liten sang, lese et godt dikt, se et vakkert bilde, og - om mulig - si et par fornuftige ord."

Om ikke revolusjonerende så genialt. Enkle ting, satt sammen til å gi mening. En setning jeg kan sitte å tenke over lenge. Hva legger han i dette?

Inntil nestegang jeg dukker opp her, tygg på denne:

"Selv en veldig liten hund kan tisse på en stor byggning".

Kjære Gud, kan jeg få et par ord med deg?

Det er ikke ofte vi snakker sammen Gud og jeg vet at du har ditt og stri med nå om dagen. Kriger, sult og katastrofer m.m. ... Men jeg vil alikevel benytte denne anledningen til å ta opp et par ting jeg føler jeg har gått rundt med en stund, for si det slik.

Først av alt Gud, jeg tror du gjorde en feil, rett før jeg kom til verden. Jeg tror du har innplassert meg i feil land. Kan det være snakk om en forveksling Gud? Slike ting skjer jo så fort og det er sikkert ikke så lett å holde tunga rett i munnen, når en har så mye å stri med bestandig som deg Gud.

Jeg tror jeg er italiener, Gud. Jeg er faktisk helt overbevist. Jeg er skapt som nordmann, men inne i meg føler jeg meg fullt ut som en italiener. Jeg liker italiensk språk, mat, vin, og kvinner. Italienske klær, kotymer og ikke minst klima. Og dette var bare kortversjonen... Jeg har vært der nede mange ganger og vet hva jeg snakker om.

Det har tatt meg lang tid å finne ut av dette og helt ut kunne godta overfor meg selv, at jeg faktisk er en italiener i norsk "innpakkning".
Hjemme har jeg god støtte i kona mi. Hun aksepterte tidlig det faktum at jeg trengte å få være fullt ut italiensk innenfor husets fire vegger. Hun forstår også at jeg er nødt, på et eller annet tidspunkt å vende "hjem" til Italia. Kanske til en rolig plass mellom oliventrær og vinranker i Chianti området oppi Toscana? Om det ikke er plass der, kan jeg også ta til takke med et lite, lyst og hyggelig sted på Amalfikysten, med utsikt til Capri.

Men det er en ting jeg ikke forstår med kona mi, Gud. Hun er veldig flink, noen ganger i overkant flink, med å sette ting på dagsordenen og få de fikset omtrent før jeg får snudd meg. Men ikke i dette tilfelde. Her syntes det å dra ut i det uendelige. Jeg mener, det kunne jo vært fint å fått noen gode år "hjemme" i Italia, før det er kroken på døra?

Jeg tror du forstår hva jeg mener og slik jeg har forstått det, har du jo evner til å gjøre menn fullt ut om til kvinner og omvendt, vann til vin og mye mye mer..
Om det ikke hadde vært for mye, tror du at du kunne ha satt av litt tid, i din travle hverdag, til å se på dette? Jeg ville i alle fall vært meget ydmyk og glad om du fikk rettet på dette Gud.

For alt hva jeg vet, går det kanskje en "italiener" rundt nede i Italia en plass og føler seg like utilpass som jeg gjør her i Norge. En som syntes det er stas med møkkavær 75 % av året og som liker kjøttkaker, frossenpizza og vin på kartong?
Uansett Gud, jeg vil du skal vite at jeg ikke bærer noe nag, om du gjorde en feil eller forveksling der, tilbake i august 1966, men håper du kan ta tak og ordne opp i dette så snart du har tid til det.

Å ja, mens jeg har din oppmerksomhet Gud.. Et par andre ting også:

Hva er dette med jenter som går i joggebukser og joggesko overalt???
Har de ikke penger til normalt eller i det minste litt penere tøy? Kanskje de er lut fattige og er nødt til å bruke slafseantrekket normale mennesker bruker til nøds foran tv'n eller sågar på treningstudioet, sånn til vanlig?
Tenk at noen vil se ut som slafsete og møkkafattige teddybjørner som flagrer rundt, med magen blubbende ut over joggebuksestrikken, i bygatene da? Til offentlig spott og spe?

Jeg kan til en viss grad forstå de som velger å se ut som... ja Gud vet.. (Øhhh) i grilldress. Grilldress Gud!!??! Hva i all verden er det med enkelte mennesker..??Men her vil jeg i alle fall takke deg for at du holder dem, sånn stort sett i allefall, innenfor campingplasser. Tenk om det skulle bli normalt å ikle seg grilldressen å gå på byen da.. Nei.. Uff.. Hva ville bli det neste? Grillvåtten? Slikt ville vært totalt utenkelig i Italia... Kvinner i joggebukser og mennesker i grilldresser.. Hvor ble det av stilen Gud. Eier ikke kvinner nå tildags selvfølelse? Eller er det rett og slett økonomien som sliter i dem?

Tilslutt Gud, må vin absolutt koste 3 ganger så mye på resturant, som på polet her til lands og 5 ganger så mye som på super'n i Italia?

Nei, jeg skal ikke bruke for mye av tiden din Gud og avslutter her.
Men hjelp meg til å forstå om du har mulighet.. Jeg ber ikke om mer..

Takk, for oppmerksomheten Gud.
Vi snakkes.

Badekaret - min største avgud

Enhver livsnyter må ha et badekar. En stille venn som alltid er parat, tilfredstiller og innfrir hver eneste gang. En sjelefrende en kan dele alle sine tanker og drømmer med, i dimmet belysning og med en halv liter vann med isbiter og sitronskive i. La oss først titte på wikipedias definisjon på badekar:

Badekar
Frå Wikipedia – det frie
oppslagsverket
Jump to: navigering, søk

"Eit badekar er eit instrument som kan fyllast med vatn for at menneske skal kunna senka seg ned i det for å vaska seg. Mange badar og fordi dei berre har lyst, og utan at dei er skitne".

Legg spesiellt merke til siste setningen. Jeg er nok en av dem, som bader, tiltross for at jeg ikke er skitten. Det er mer fordi jeg har et relgiøst fanatisk forhold til badekaret mitt. Vi er rett og slett forelsket og det finnes de ting jeg aldri kunne tenke meg å finne på utenfor badekaret. En av de tingene er å lese....

Mitt abonement på Aftenposten Aften hadde vært totalt unødvendig dersom jeg ikke hadde et badekar jeg kunne lese den i.. Jeg mener, hvor ellers skulle jeg lest avisen? I stua???? Foruten aften aften, surrer jeg igjennom diverse publikasjoner som Vagabond, Reiser og ferie, Winespectator og andre nyttige greier.

Om eteriske oljer, badesalt, farvebad
Men dette er jo barnelærdom, et must og den absolutte meningen med ha et badekar. Om en ikke har slike remedier i, kan en jo like gjerne nøye seg med en kjapp kattevask eller i verste fall, en dusj.. Men som jeg allerede har nevnt; det er nærmest umulig å lese avisen i dusjen. Ja, om man ikke får hjelp til å holde avisen da, slik at en kan benytte sine egne hender til kroppsvask.. Hmm eller var det omvendt..? Tja.. Hmm.. Sporet litt av her nå..
Nei, det beste er nok badekar, så slipper man å måtte få hjelp av andre til alt mulig..

Rekreasjon etter bad
Etter at en har lest det som leses skal, fundert på det en skulle fundere på, drømt om det og glemt det, kommer den viktigste av alle fasene ved baderitualet. Tiden når en skal stige opp som et nytt menneske. Ta seg forsiktig ut i fri oksygen og mørk kveldsnatt for å dampe, dampe og dampe. Dette kan med fordel gjøres med et hånklede rundt seg, om ikke det skal bli ramaskrik og sutring, påstander om blotting fra andre borgere i nabolaget osv. Altså dere - en lav profil er påkrevet her.

Tempraturen ute bør være så kald som mulig, gjerne ned mot minus 10 - og stjerneklart. Jeg har sett de underligste ting på stjernehimmelen i denne tilstanden, samtidig som en kjenner pulsen dabber ned mot "nesten-død-mann- puls". Nå er det jo en gang slik at nesten døde menn sover aller best. Derfor er det en kjapp tørkings og rett i seng etter dette...
Dreamtaim..................................................

Jazz på Vardeheim

Felles for de av oss som liker å tittulere oss som livsnytere... står musikk.

Musikk for meg er et viktig aspekt i livets tarvelige verden. Den avspeiler humøret og kan velges fritt etter sjanger. Alt fra metall til visesang. Hva ville vel en fuktig kveld på byen vært uten noe form for musikk? Eller for den saks skyld, en fuktig kveld hjemme.. uten musikk? Glem det.

Skal vin eller annen stimulende drikke nytes, kastes tv'en ut av vinduet og musikk settes på. Musikk hører også naturlig hjemme til et hvert disent måltid i form av en god 3-retter eller annet mundgott. Eller hva med et besøk på Theatercafeen, uten pianisten og strykerne oppe på baldakinen? Jeg kunne ha skrevet side opp og side ned om mitt forhold til musikk. Min verden ville rett og slett vært fattig, uten musikk.

Jazz på Vardeheim
I går kveld, dro jeg opp til et lokale her på Høybråten og overvar en jazzkonsert.

Vardeheim jazzklubb har sine konserter med gjevne mellomrom og er fullt ut i stand til å tiltrekke seg de helt store navnene innen for norsk jazz. Selve Vardeheim er en etterlevning av Gerhardsen-perioden av det norske samfunn. Et forsamlingslokale tuftet og bygget i god "Soldatenheim"insirasjon, med en liten bar, scene og festhall. Det slo meg når jeg var der at jeg faktisk var tilbake på slutten av 40 begynnelsen av 50 tallet, hva arkitekturen angikk. Men fæst på lokalet, det ble det.

Jazzklubben hadde greid å booke inn Bjørn Solli's SOLID. En trio av unge, ekstremt begavede musikkanter som dro den ene pærlen etter den andre. Kvelden gled av sted i dimmet belysning, med god vin og hyggelige jazzmennesker. Det blir ikke siste gang jeg setter mine føtter i størelse 45, på Vardeheimen. Jeg ser faktisk allerede frem til neste gang.

Ta en titt på Sollis Myspace-sider for info og noen videoklipp.

Noen shots, knipset i rødvinståka på Vardeheim i går kveld:

Om meg....

La det være sagt - jeg liker vin jeg.. Og god mat.

Har gjort det i alle år. Rødt, hvit, rose, champagne... Jeg har også vært totalt unorsk og sprø ved å hele tiden forsøke nye produsenter og stilarter, regioner og land også i den nye verden. Etter min mening er "Det Norske Folk" altfor opptatt i å gripe fast og holde så de blir hvite på knokene, i favorittvinen sin. Det samme går for mat. Nå vil jeg ikke gå så langt som å hevde at nordmenn er et utpreget Rema1000 folkeslag, men jeg gjerne nevne følgende: Går du meter'n lenger både i pris og produkter - står opplevelsene i kø. Mer generelt kan jeg nok neppe si det.

Ved et par anledninger har jeg vært så heldig å besøke enkelte vindistrikter hovedsaklig i Italia og Frankrike. Intet er som å sitte der vinen så vel som maten faktisk lages og nyte den. Det blir omtrent som å spise og drikke opp noe av det stedet du er på... Dette gir meg uant og pur velfølelse i kropp og sjel. Ytterligere turer er på tankebrettet.

Men vin dere....

Interessen skjøt for alvor fart etter at min frue sjenket meg et vinskap med køyer til 29 flasker på min 40 års dag. I en tilslørt hemmelighet, hadde hun "lekket" dette til mine venner og kjente som dukket opp med flotte vingaver, ment på lagring. Vips - så var jeg i gang.

Skapet er i skrivende stund fullt ut belagt med vente tid på ca 2 - 3 år. Jeg går for tiden hvileløst rundt og venter på vinskapjaktsessongen, som de fleste vet, starter dagen jeg får sommerlønna i juni, til et stykke ut i juli. I mellomtiden har jeg gått drastisk til værks og kasta ut div "stil-tøy" og klesikoner fra en svunnen ungdomstid i 80/90' åra og bruker nedre del av kleskapet som alternativ lagringsplass. Ikke optimalt, men dog.. I mellomtiden bruker jeg tiden til:

Utforsking, utdyping og etterforsking.

Innkjøp av lektyre i form av bøker om vin, blader, glossy magasiner og dypdykk på internettet har ført til ytterligere interesse og nysjerrighet. Utover dette kan jeg helt klart anbefale følgende:

Foredrag og smakinger/kurs i regi av aperitif.no.
For uten å være et positivt avbrekk i hverdagen kan en skaffe seg en del kunnskap her.
En kan sågar melde seg på en mail-tjeneste og få tips om nye foredrag/kurs, smakinger m.m. her: http://www.aperitif.no/index.db2?id=22

Medlemskap i Vinforum
Vinforum, med Arne Ronold MW i spissen, norges eldste uavhengige forum for vin, innehar etter min mening betydelig faglig tyngde og representerer en vinfaglig retning jeg liker. På nettstedet deres kan du lese om tester, nyheter m.m.. Blir du medlem mottar du i tillegg nyhetsbrev og blad i papirversjon, med rangeringer og interessante og lærerike artikler.
Nettstedet finner du her: http://www.vinforum.no

Wooww, skumle greier..

Under arbeid med denne bloggen, ble jeg plutselig slått til gulvet av usikkerhet.
Jøsses.. Hva driver jeg med nå? Hvem, hva og hvorfor dette med blogg?
Etter en liten skjeleransakelse pønsket jeg ut følgende motiver for denne bloggen:

1) Bringe min høyst subjektive oppfattning av livskunst ut til almuen.
2) Skrive om mine opplevelser og erfaringer med vin og mat.
3) Krøssklippe, å være kritisk talerør mot de, det være seg institusjoner eller enkeltpersoner som legger hindringer i veien, de som tillater seg å være navlebeskuende og de som yter oss livskunstnere urett. URETT!!!

Sannerlig sannerlig sier jeg eder - Let the show begin!