Jazz på Vardeheim

Felles for de av oss som liker å tittulere oss som livsnytere... står musikk.

Musikk for meg er et viktig aspekt i livets tarvelige verden. Den avspeiler humøret og kan velges fritt etter sjanger. Alt fra metall til visesang. Hva ville vel en fuktig kveld på byen vært uten noe form for musikk? Eller for den saks skyld, en fuktig kveld hjemme.. uten musikk? Glem det.

Skal vin eller annen stimulende drikke nytes, kastes tv'en ut av vinduet og musikk settes på. Musikk hører også naturlig hjemme til et hvert disent måltid i form av en god 3-retter eller annet mundgott. Eller hva med et besøk på Theatercafeen, uten pianisten og strykerne oppe på baldakinen? Jeg kunne ha skrevet side opp og side ned om mitt forhold til musikk. Min verden ville rett og slett vært fattig, uten musikk.

Jazz på Vardeheim
I går kveld, dro jeg opp til et lokale her på Høybråten og overvar en jazzkonsert.

Vardeheim jazzklubb har sine konserter med gjevne mellomrom og er fullt ut i stand til å tiltrekke seg de helt store navnene innen for norsk jazz. Selve Vardeheim er en etterlevning av Gerhardsen-perioden av det norske samfunn. Et forsamlingslokale tuftet og bygget i god "Soldatenheim"insirasjon, med en liten bar, scene og festhall. Det slo meg når jeg var der at jeg faktisk var tilbake på slutten av 40 begynnelsen av 50 tallet, hva arkitekturen angikk. Men fæst på lokalet, det ble det.

Jazzklubben hadde greid å booke inn Bjørn Solli's SOLID. En trio av unge, ekstremt begavede musikkanter som dro den ene pærlen etter den andre. Kvelden gled av sted i dimmet belysning, med god vin og hyggelige jazzmennesker. Det blir ikke siste gang jeg setter mine føtter i størelse 45, på Vardeheimen. Jeg ser faktisk allerede frem til neste gang.

Ta en titt på Sollis Myspace-sider for info og noen videoklipp.

Noen shots, knipset i rødvinståka på Vardeheim i går kveld: