08 juni 2007

Kort innpå -

Endelig frææda..

Fredager jeg har fri, tenker jeg ofte på musikk. Musikk er i grunn et suksess kriterie for oss livsnytere og da spesielt i tidsperioden fra kl 1730 til langt ut på natta. Men hva slags musikk spiller vi livsnytere for å komme i form og få den rette "feelingen"?

Etter hyggelige passiarer med andre livsnytere, har jeg kommet frem til at valg av musikk er svært nyansert. Musikkvalget har bakgrunn i den enkelte livsnyters sinnstemning i øyeblikket, alder ikke minst hva slags mat/måltid som følger til musikken. En annen avgjørende faktor som går igjen er hvilket selskap livsnyteren har. Kona, en venninne, en kompis, flere kompiser eller en hel gjeng med festkåte gærninger.

Hmmm.. Siden dette allerede er i ferd med å ta av ut på det berømmelige jordet velger jeg nu å skrive om meg og mine musikkvaner.

Her er en typisk kveld, sånn musikkmessig for livsnyteren fra Høybråten:

Ofte litt sløv jazz imens jeg venter på at hvitvinen eller enda bedre - champagnen skal komme seg i god_kose_med_meg tempeartur i kjøleskapet. Sløv jazz som i bakgrunnsmusikken til en gammel detektivroman. I det detektiven kommer inn på kontoret, som er opplyst av skyggestriper fra persienna som mer eller mindre stenger det sterke sollyset ute imens han setter seg ned på den slitte kontorstolen. Legger bena på bordet og konstaterer at han nok en gang ikke har noen kunder. Deretter kaster han hatten galant bort på stumtjeneren i kroken og trekker whiskeyflaska fra den øverste skuffen i det store mahognyskrivebordet og tar en lang slurk. Sigarettene, alle sneipene i askebegeret og telefonen som ikke har ringt i det hele tatt de siste 14 dagene..
Så banker det på døren og en flott kvinne, i slutten av 30, med lang forførende kjole kommer inn...
Så er vi igang...

Jeg spretter korken, fyller opp glasset(ene) og setter flasken ned i vinkjøleren. Så glir jeg over på sviskemusikk alla Nina Simone, Billie Holiday, Ella Fitzgerald eller Edith Piaf. Alltid en kvinne...
I mens damene synger for meg og jeg/vi sakte fortærer drikken, glir tankene og passiaren utover plattingen og ut i naturen rundt meg. Dette er den beste tiden på døgnet for meg. Solen er ikke sterk lenger og roen senker seg. Roen.. Deilig..

Hva faen? Tomt allerede? Så blir det å ta turen i skapet og plukke frem en god flaske med rødvin, avstemt etter aftenens meny. Av med korken og ned i karaffelen med deg. Den røde vesken glir sakte og lekent ned i karaffelen for lufting - og husk - All rødvin skal luftes (!) Ung rødvin lenger en gammel rødvin.
Så lager man mat da, imens man smugsmaker på vinen. Slow food - slow wine - og musikk. Nå heller musikkvalget i rettning av noe mer oppkvikkende, dog uten å ta av.

Tidløse hits fra 80, 90 og inneværende 10-år glir ut av høytalerene imens vi mekker mat og nipper til glasset. Eller Eros... Eros Ramasotti sitter i stuen og tryller frem italienske slægere, en etter en for meg i det mesterkokk Paul von Linjealle tryller frem de lekreste italienske retter. Vi snakker ikke om spagetti her folkens.

Når vi setter oss til bords dabber musikken av og ned på et "til_bords_nivå".
Bouena Vista Social Club for eksempel. Gamlingene fra Cuba, kan sine saker og sørger for en sakral stemning over middagsbordet i det stearinlyset flaggrer og blikk utveksles. Du var aldri så skjøn som da vi møttes.. Smakene fra mat og vin i kombinasjon blir nesten erotiske. Og sånn kan vi sitte - lenge. Betrakte, lukte, smake - drekke.. Imens musikken surrer og går.

Dessert NÅ! - med søt kjølig vin til. Musikken biffes noget opp igjen. Rock anthems kanalen på Canal Digital funker her.

Utover kvelden forsøker jeg meg med The Beatles og får nok en gang, klar beskjed at det er musikk på geriatrisk nivå... Pussig, men det er jo bare 5 stusselige år imellom oss.. Om vi jekker en ny flaske rød, som faktisk er overveiende sannsynlig - blir musikkvalget noe mer uoversiktlig. Nå går det på selekterte cd'er fra samlingen.. Alt kan skje, alt kan spilles.. Affeksjonsverdiene og "husker du hva vi gjore og hvor da denne var på topp" blir et sentralt tema..
Men det er hyggelig..

Dagen derpå blir alltid et litt klam..Cd covere, cd plater, konserter på dvd, hjemmesnekra vidoj opptak fra way back when og luftgitaren, som ligger på stuegulvet, rett foran tv'en... Bestandig.

So ist es.

3 kommentarer:

Anonym sa...

Du får jaggu invitere til en av disse middagene dine når jeg kommer til Oslo iløpet av sommeren!

Artig å lese bloggen din som alltid Pål.

Anonym sa...

Morsomt å lese:o) Du er go å skrive Pål. Skulle heller satset på en karriere som "skriver" i ett eller annet slag. So long!

Livskunstneren sa...

@Hermy - Seff, Du er hjertlig velkommen nårsomhelst, men du må huske på å reservere bord, eventuellt gi meg beskjed, så jeg kansellere/flytte noen andre.. Resturanten min har bare et bord serru. :o)

@Lise - Takk for det. har hatt flere cowboyromaner inne hos diverse forlag og blitt refusert hver bidige gang... derfor denne bloggen serru :o))