Kjære Gud, kan jeg få et par ord med deg?

Det er ikke ofte vi snakker sammen Gud og jeg vet at du har ditt og stri med nå om dagen. Kriger, sult og katastrofer m.m. ... Men jeg vil alikevel benytte denne anledningen til å ta opp et par ting jeg føler jeg har gått rundt med en stund, for si det slik.

Først av alt Gud, jeg tror du gjorde en feil, rett før jeg kom til verden. Jeg tror du har innplassert meg i feil land. Kan det være snakk om en forveksling Gud? Slike ting skjer jo så fort og det er sikkert ikke så lett å holde tunga rett i munnen, når en har så mye å stri med bestandig som deg Gud.

Jeg tror jeg er italiener, Gud. Jeg er faktisk helt overbevist. Jeg er skapt som nordmann, men inne i meg føler jeg meg fullt ut som en italiener. Jeg liker italiensk språk, mat, vin, og kvinner. Italienske klær, kotymer og ikke minst klima. Og dette var bare kortversjonen... Jeg har vært der nede mange ganger og vet hva jeg snakker om.

Det har tatt meg lang tid å finne ut av dette og helt ut kunne godta overfor meg selv, at jeg faktisk er en italiener i norsk "innpakkning".
Hjemme har jeg god støtte i kona mi. Hun aksepterte tidlig det faktum at jeg trengte å få være fullt ut italiensk innenfor husets fire vegger. Hun forstår også at jeg er nødt, på et eller annet tidspunkt å vende "hjem" til Italia. Kanske til en rolig plass mellom oliventrær og vinranker i Chianti området oppi Toscana? Om det ikke er plass der, kan jeg også ta til takke med et lite, lyst og hyggelig sted på Amalfikysten, med utsikt til Capri.

Men det er en ting jeg ikke forstår med kona mi, Gud. Hun er veldig flink, noen ganger i overkant flink, med å sette ting på dagsordenen og få de fikset omtrent før jeg får snudd meg. Men ikke i dette tilfelde. Her syntes det å dra ut i det uendelige. Jeg mener, det kunne jo vært fint å fått noen gode år "hjemme" i Italia, før det er kroken på døra?

Jeg tror du forstår hva jeg mener og slik jeg har forstått det, har du jo evner til å gjøre menn fullt ut om til kvinner og omvendt, vann til vin og mye mye mer..
Om det ikke hadde vært for mye, tror du at du kunne ha satt av litt tid, i din travle hverdag, til å se på dette? Jeg ville i alle fall vært meget ydmyk og glad om du fikk rettet på dette Gud.

For alt hva jeg vet, går det kanskje en "italiener" rundt nede i Italia en plass og føler seg like utilpass som jeg gjør her i Norge. En som syntes det er stas med møkkavær 75 % av året og som liker kjøttkaker, frossenpizza og vin på kartong?
Uansett Gud, jeg vil du skal vite at jeg ikke bærer noe nag, om du gjorde en feil eller forveksling der, tilbake i august 1966, men håper du kan ta tak og ordne opp i dette så snart du har tid til det.

Å ja, mens jeg har din oppmerksomhet Gud.. Et par andre ting også:

Hva er dette med jenter som går i joggebukser og joggesko overalt???
Har de ikke penger til normalt eller i det minste litt penere tøy? Kanskje de er lut fattige og er nødt til å bruke slafseantrekket normale mennesker bruker til nøds foran tv'n eller sågar på treningstudioet, sånn til vanlig?
Tenk at noen vil se ut som slafsete og møkkafattige teddybjørner som flagrer rundt, med magen blubbende ut over joggebuksestrikken, i bygatene da? Til offentlig spott og spe?

Jeg kan til en viss grad forstå de som velger å se ut som... ja Gud vet.. (Øhhh) i grilldress. Grilldress Gud!!??! Hva i all verden er det med enkelte mennesker..??Men her vil jeg i alle fall takke deg for at du holder dem, sånn stort sett i allefall, innenfor campingplasser. Tenk om det skulle bli normalt å ikle seg grilldressen å gå på byen da.. Nei.. Uff.. Hva ville bli det neste? Grillvåtten? Slikt ville vært totalt utenkelig i Italia... Kvinner i joggebukser og mennesker i grilldresser.. Hvor ble det av stilen Gud. Eier ikke kvinner nå tildags selvfølelse? Eller er det rett og slett økonomien som sliter i dem?

Tilslutt Gud, må vin absolutt koste 3 ganger så mye på resturant, som på polet her til lands og 5 ganger så mye som på super'n i Italia?

Nei, jeg skal ikke bruke for mye av tiden din Gud og avslutter her.
Men hjelp meg til å forstå om du har mulighet.. Jeg ber ikke om mer..

Takk, for oppmerksomheten Gud.
Vi snakkes.