Ved kai... endelig..

Ja.. da har livs skuta lagt til kai. Dog i gjestehavna, men det er da noe det også..

Etter å ha vurdert å forfatte et lengre innlegg om hvordan et "annus horribilis", godt støttet opp om murphys samtlige lover, faktisk fungerer i praksis - har jeg kommet til at jeg ønsker å spare dere for elendigheten. Tungen på vektskålen for denne beslutningen fikk jeg etter å ha mottatt telex fra internet-ledelsen der de hevdet at internet i seg selv ikke er langt nok til å dekke hele min historie dette året.. Vel vel vel.. Nok om det.

Det er fredag det er fri og mat, vin, musikk er handlet inn etter alle kunstens regler. Her i huset finnes en som har til hensikt av å se opp og frem.

Lynrask refleksjon over aftenens slagplan er:

Forrett:
Bruscetta med salmalaks i dillkrem
Drikke: Cremant de Bourgogne

Hoved:
Andeconfit med olivensaus og potet linjé og spinatmousse.
Drikke: Savingny les Beaune 2005

Dessert:
Osteanrettning Linjé med nøttebrød, walnøttkompott og ruccula.
Drikke: Niepoort - 10 years old tawny -portvin. (nam nam)

Alt dette og mer til kompagnert av U2 18 singles og vertigo Milano 05 konserten.

Som dere ser, har jeg ikke tid til å sitte her å dille.. Livsglede venter på kjukken..

Hasta la vista.

P.
Linjemann.

Ny pressemelding - 25.8.08

Da bloggforfatteren er inne i en langvarig og pussig opp-ned-tilværelse i livsløpet, har det vært dårlig med innspill i sommer. Nye vinklinger og betraktninger vil dukke opp, plutselig, så snart livs-skuta legger til kai.

For Linjemannen/sign

Lano Lydersen Jr.

Pressemelding 7.5.08

Norsk Livsnyterforbund ønsker med dette å erklære sommeren 2008 for åpnet.

Fokus vil som i tidliere år bli satt på mat og vin og annen generell livskunst.
I tillegg til dette vil, livstil og den generelle hops gjøren og laden bli gjenstand for nærmere undersøkelser og krøssklipping dette året.

Mvh

P.v:Linjeallé

Skjebnemøte

I forbindelse med en solitær natterangling i oslo by i natt, kom jeg over en Italiener på ville veier. Han satt der, alene, resignert og stille i den mørkeste avkroken i baren og så rådvill ut.

Jeg som tross alt er en utadvent og hyggelig mann i bra alder, med hodet proppfullt av suksess, tok det til meg og tok kontakt med stakkaren. Nå må jeg med en gang understreke at jeg normalt ikke er den første til å ta kontakt med enslige deppa menn i barer her i byen, men det var noe spesiellt med han. Den spesielle følelsen av at du kjenner han og har gjort det hele livet, til tross for at du aldri har sett fyren før..

I'm from Italia and i have no idea why im here, sa han klart og tydelig. Videre forklarte han at han kom fra en landsby mellom Milano og Bergamo og at han hadde tatt en "hopp på tur" til Oslo. Skuffelsen sto å lese i panna hans som krigs-type-bokstav-overskrifter som bare VG kan få til. Unødvendig å si, men jeg følte meg skyldig og dømt på samme tid, med tanke på at jeg av en eller annen grunn ble plassert i dette fantastiske landet fra første stund av.

Jeg forsøkte meg med å unnskylde byen og landet etter beste evne.. Du har nok ikke kommet hit på rett årstid, skjønner du.. Nei, Oslo har nok ikke så mye å by på og kan nok fremstå som ganske så fattig og grå i forhold til en del andre byer i europa ja..

55 kroner for halvliteren? Jo'a det stemmer det. Du har nok ikke blitt lurt nei.. Sigaretter til 85 kroner i baren? Jo da.. det er bare de rike som røyker her i byen skjønner du.

Etter et par halvlitere og litt go'prat steg humøret hans og han begynnte å legge ut om hvor eksotisk Norge fremsto for han. Og alle andre Italienere også. Om daler og fjorder, polare forhold, natur og vintersportslige begeistringer. Jeg, dyttet i meg siste rest av halvliteren og skrudde på mitt hemmelige og usynlige skeptisk-filter, men lot krabaten fortsette med å male det sosialdemokratiske landet mitt rosenrødt.

Så, med et gikk det opp for meg!

Resten av denne historien skjønner du først når du har skummet igjennom et tidligere forfattet blogginnlegg som du finner her: http://vinskapet.blogspot.com/2007/04/kjre-gud-kan-jeg-f-et-par-ord-med-deg.html

Møte med Gestapo

"Ja, du får gape opp da" sa han og smilte. Jeg gapet opp og så rett inn i sola. 100 watt, spesialpære. "Hmmm", sa han som bare akademikere med lang utdannelse ved det Odentoloiske fakultet ved Universitas Osloensis får det til.. Enda et lavmelt og langt .. "hmmmm".. og deretter et til.

Jeg, som på dette tidspunktet var mekanisk senket ned i vater, hadde valgt å gi opp kampen mot sola og kunne med lukkede øyne høre at gestapisten var blitt transformert til et kassa apparat som klirret og koste seg.

"Hmmm.." "Ser det er en stund siden du var hos oss sist ja" sa han med prikkfri norsk uttale, uten tysk aksent. Oss?? Altså dere? Som i en gjeng, klubb eller hemmelig ring av akademikere med det formål å plage livet av folk - til en megt høy pris? Nå ja.. Ja, jo'a. Det er ganske lenge siden ja, faktisk en god del år siden - måtte jeg innrømme. Jeg trives av forskjellige grunner ikke hos dere skjønner du, sa jeg høyt inne i meg. Jeg er ganske sikker på at han hørte det alikevel, for rett etterpå sa han: "Hmmm.. blir litt arbeid dette, tenker vi skal sette av en del timer frem mot sommeren. Men... umulig er det nok ikke - skal nok få reparert det meste" "billig - blir det ikke".

Nei. Selvsagt ikke, tenkte jeg.

Det ble tatt bilder og imens jeg ventet kom jeg til å tenke på dette med tenner. Dine faste følgesvenner igjennom livet. Det er de som sitter ringside i kjeften, de beste plassene, som ser og blir sett, som får det beste stellet. De som sitter på balkongen bak, er det av og til litt værre med. Slik var det også for meg. Ekseplarisk foran - et helvete i de bakre rekker.

Jeg kom til å minnes skoletannlegen min fra ungdomsskolen. En gammel mann med gammelt utstyr og gammel tilnærming til dette med behandling.. Skrekkbenk og reimdrift av borrene. Etter å ha gått hos han i et par tre år på ungdomskolen, var jeg nemelig av den oppfattning av det faktisk ikke var mulig å ha hull flere steder i munnen. Alt var fyllt opp. Men at dette skulle vare livet ut.. tja.. det reflekterte jeg igrunn aldri på, før nå. For det gjorde altså ikke det.
Praktarbeidet til skoletannkødden er nå, ca 25 år etter i ferd med å forvitre. Faen.

Med til historien hører det med at jeg faktisk møtte denne tannlegen mange år senere, i mitt yrkesaktive liv. Denne gangen var det han som måtte ha hjelp. Jeg hjalp han. Inn på psykiatrisk legevakt og derfra videre til Oslo Kommunes psykiatriske sykehus på Dikemark i Asker. Rart hvordan livet tar tak i en og fører en hit og dit..??

Tilbake til virkeligheten og et raskt emosjonellt sammenbrudd da jeg forsto at Henry Oliver Rinnan hadde til hensikt å trekke visdommstanna mi. Med en gang og uten opphold. Den eneste visdomstanna som hadde tatt seg bryet med å komme opp.
Det er pussig hvordan paradokser i livet er gitt. Jeg har da flere enn en gang sett døden i hvitøyet og følt at livet faktisk passerte i revy - og likt det.. følt seg mer levende enn noen gang, på stupet, kanten... Men å ligge der, passivisert i en annen manns vold, uten evene til å influere, uten å ha kontroll.. Jeg savnet en hånd og holde i.

Svupp, Ja for det var det det sa.. Svupp.. da tannen forlot dette livet og med et pling, havnet i porselenskåla. "Da er det over". "Nå kan du slappe av".. Jeg forøkte å etterkomme ordre, men fikk det ikke til.. Jeg kjente jeg lå som en spennt stålfjær. "Slapp av da mann", sa han.. vi er ferdige nå.

Sakte men sikkert kom jeg til meg selv. Pust rolig.. ut og inn.. ut og inn.. åpne øynene...
"Se her a" sa han og jeg kikket bort på den mildt sagt døde tanna. "Vil du ha den med deg hjem"?
Klart den skal med hjem. En etterlater ingen - leave no one behind. Slik er det bare.

Med ny time på glanset papir med logo og alt, samt resept på smertestillende og min døde venn drapert i hvitt tannlege-slikepapir i lomma, sjanglet jeg hjemover. Lykkerusen rev og slet i meg. Jeg hadde overvunnet min egen frykt for gestapo. Jeg lever. I alle fall frem til neste time.

Det siste jeg tenkte før jeg tok i dørklinka hjemme var om Tannfeen bare er for barn..? Om det er noe aldersgrense for å legge tannen i et vannglass og håpe på rikdom neste morgen? Det vites ikke, men jeg er villig til å prøve.

Sukk*

*Edit 8 marz 2008 kl 0930, ca et døgn etter besøket hos TannGestapo* :
Til de som måtte vandre i tvil, vedrørende tannfeen og øvre aldersgrense:
Jeg kan herved melde at Tannfeen har avholdt besøk hos meg i løpet av natten. 30 blanke kroner lå i koppen med tanna når jeg kom til meg selv i morgentimene i dag.

HURRA!

Mvh
Paul von Linje Allé
Snart tannlaus.

Endelig frihelg.....

Springe hit og springe dit.
Dama gjøyr og sjefen bit.
Iblant perma og papir
der sit eg som kontorfakir.

Alt eg ser æ bjørk og grån
regninga og gjeldsbrevlån.
Snøen ligg i månadsvis.
Trør i salt og glir på is.


Men ein vakker dag
skal eg
leva ved havet.
Byggji meg eit hus
ved sjø'n
midt i en solnedgang.


Livet æ ein spissrotgang
salmebok og gospelsang.
Sunderhall med sus og dus
ha 'rei omgjort til bedehus.

Sama gråe horisont,
eit vassglas etter dagens dont.
Kem kan ha eit godt humør,
når åre går som åre før?


MEN en vakker dag
ved sjø'n
midt i en solnedgang...........

Haugen/Haugen og Moslåtten
Hellbillies



- og dette er alt jeg ønsker å meddele dere denne uken.

God helg.

P.

Godt nytt fra oppunder himmeltaket.

Jajaja dere.. Eia var vi der igjen da.. Rett oppunder selveste himmeltaket hva mat og vin angår.

I går kveld var de 4 veggene jeg besitter vitne til stor kokkekunst, med dertil intens og strålende lykke hva viner angår. 2 mannsbordet i resturantdelen av huset, ble dekket av Fru Linje imens jeg rotet frem alle ingrediensene. Champagnen ble åpnet og forsiktig anbrakt ned i isbadet sitt. Og for en Champagne dere. Med unntak av selveste Dom Perignon, har jeg etter nattens gode søvn kommet til at dette må være den aller beste Champagnen jeg har smakt. - Se smaksnotater lenger nerri innlegget. Superlativt men riktig!

Toralf Bølgen skriver i sin bok om Champagne - Diva og dronning:

"En flaske vin kan selfølgelig aldri bli noe mer enn en flaske vin, men det finnes viner og det finnes viner. Champagne tilhører sistnevnte, og noen ganger kan det synes som det er noe overjordisk over disse florlette, skummende dråpene fra Nord-Frankrike.

Hver gang et glass champagne serveres, kan det hende dere legger grunnlaget for noe som kan føles som et streif av lykke. Det er jo faktisk et mål i seg selv."

Så når stearinlysene var tent begynnte magien.. Med hjelp av god musikk kuttet vi i felleskap opp ingrediensene, brunet og kokkulerte. Sammen. Etter at alt var anbragt i gryta, var det bare og vente.. Og supe, slafse, gurgle, nyte, nyte, nyte god drikke. Ca 3 timer i putringsmodus, med grytelokket kjekt på snei, tok det før retten var serveringsklar. Og godt var det. Hvem har vel hastverk når en kan sitte og se hverandre dypt inn i øynene, proklamere kjærlighet og god vin kan nytes i mellomtiden?

Gjør meg en tjeneste. Test ut denne oppskriften en gang du vil sette en viss brodd på ditt liv, eller vil imponere svigers, eller et kvinnemenneske du har "lock-on" på, eller bare for gøy. Den er like enkel som imponerende lett og lage.

Boeuf Bourguignon - Husmannskost på Fransk maner.



Dette trenger du:

• 700 gram høyrygg av okse, skåret i terninger.
• 2 spiseskjeer smør til bruning av kjøttet.
• 1 1/2 teskje salt.
• 1 teskje nykvernet pepper.
• 4 dl rødvin.
• 3 dl kjøttkraft (bruk kjøttbuliong/fond du blander i vann, men bare 3 dl)
• 3- 4 laurbærblad.
• 1 ts tørket timian (kan også bruke en god bunt fersk = deilig smak)
• 1 god neve minigulerøtter som du deler i 2.
• 10 stk sjalottløk som du deler i 4
• 200 gram bacon. (altså en pakke ferdig smårettbacon funker fint)
• 200 gram skivet sopp.
• Fersk timian til pynt.

Brun kjøttet raskt i en varm panne i litt smør. Ha terningene så i en gryte og dryss over salt og pepper før du heller over kraft og vin, samt legger i timian og laurbærblader.

Kok opp og deretter senk varmen til putrenivå - legg i løk og gulereøtter.

La retten småprutre i 2 til 3 timer imens du nyter godt selskap og vin. Etter at du har drukket opp champagnen, kan du jo eksempelvis fortsette på vinen du nettopp har donert 4 dl av til matretten.. Yummy....

Mot slutten av koketiden (du ser det på at væskenivået i gryta nesten er borte) steker du opp bacon og sopp og har dette i gryta rett før servering. Smak til med salt og pepper og pynt med timian. En kan, om man er passe gal, ha poteter til, men jeg går for rustikke brødgreier med godt smør til. - Så suksess! Så lykke!

Smaksnotater:

Lanson Gold Label Brut 1996 - fra kanskje verdens beste årgang noensinne i manns minne i Champagne - 1996. Året da alt stemte i Champagne. Godt kjølet og høytid i sinnet imens jeg åpnet den, forsiktig.. I glasset og så.... Bang! Orgasme! Suksess!

Vinforum mener:

"Lanson Gold Label 1996 -
#42609
Lanson ,Champagne Frankrike
Kr.359.00
53% pinot noir og 47% chardonnay. Frisk, ren og eplepreget champagne med innslag av lime og toast på duft. Rik, syrlig, stram og flott vin med distinkt eplepreg også i munnen og sublim lengde. Intens, rik og elegant vin som fortsatt har mange år å gå på."

http://www.vinmonopolet.no/is-bin/INTERSHOP.enfinity/WFS/store-vmp-Site/no_NO/-/NOK/v_ViewProductDetail-Start;pgid=PDdIpmopVUk000EIiDawO9sM0000TkHwSZ_r?ProductUUID=Nj8KdlGl7HMAAAEI4iZkSkaB&CatalogCategoryID=&JumpTo=OfferList

I gryta, brukte jeg følgende vin:

La Dalignière Hautes-Côtes de Beaune 2005
#14422
Burgund - Frankrike
Kr.165,-
100% Pinot Noir

Fru Linjes vurdering: - klar og lys orangerød vin med god intensitet. Mineralsk og noe petrolium og vått lær på duft. Lett syrlig og stram, smak av mørke bær og brent gummi i munnen. Vi er usikker på om denne vinen har lukket seg eller om det kan være snakk om en dårlig flaske til tross for sagnomsust årgang 05 i burgund. Anyways.. Ned gikk den - okke som. Kommer ikke til å kjøpe fler av denne, gidder faktisk ikke å slenge med linken en gang.

Etter den bittelitt skuffende burgunderen, var ikke turen lang ut i vinskapet der jeg høffelig hentet ut følgende godbit:

Les Cailloux Châteauneuf-du-Pape 2004
#45126
Rhone sør - La France
Kr.299.-
65% GRENACHE, 15% SYRAH, 20% MOUVEDRE
Vår vurdering: Ren og klar chateauneuf med godt fatpreg og avdempet frukt, plomme og hint av anis og røde bær, preg av eik på duft. Bred og fyldig modenhet i munnen. Middels lang og behagelig ettersmak. En deilig vin.

http://www.vinmonopolet.no/is-bin/INTERSHOP.enfinity/WFS/store-vmp-Site/no_NO/-/NOK/v_ViewProductDetail-Start;pgid=PDdIpmopVUk000EIiDawO9sM0000TkHwSZ_r?ProductUUID=vfEKdlGlQfEAAAEIRddkR0R_&CatalogCategoryID=&JumpTo=OfferList

Etter middagen kan jeg så hvidt minnes at vi var innom et par kutt fra Oasis - Familiar to millions - live at wembly-dvd'en og ca en halv del av Doors, the movie.. Lekkert..
Ro i sinnet og fred på jord. Intet mindre.

Les dette -

Jeg kommer til å låse bloggen min for offentlig innsyn i løpet av et par uker. Grunnen til dette er i all hovedsak personvern i forhold til tekst og bilder.

Ønsker du fremtidig tilgang til å myse inn i bloggen?

Legg i så fall igjen en kommentar i denne posten, med ditt fornavn og din mailadresse.

Mvh
Linjedud'n

One toke over the line sweet Jesus...

Sang Brewer and Shipley en gang på slutten av 60' tallet. Vietnamkrigen hadde satt sine spor og de fleste var i grunn opptatt med å protestere på alle mulige måter. Jeg også. Jeg bare visste det ikke. Ikke da.

- Englene må ha tatt fri i aften sa jeg til min kjære. Dagen etter et knallhardt soiree sammen med Disen-mafian, oppe hos Cosmos på Eikefjellet. Det ble servert indisk kylling et_eller_annet, med ris, nan og alt som hører til. Suksess (!) Banzaipannebåndet med den blodrøde solen midt på, og de japanske skrift tegnene for Kamikaze - guddommelig vind - på sidene gikk rundt. Alle ville, og skulle ha, en flik av denne... gudommelige vinden... som satte sitt særpreg på denne kvelden.

Etter at Brewer and Shipley stille og rolig hadde fremført sin protest denne søndags ettermiddagen, tonet Bob Dylan rolig inn i stua her hjemme i Linjeveien. Automatisk, søtt og bare så grovt Bob kan gjøre det. Bob har igrunn mye fornuftig å fortelle dagen derpå, om man bare låner bort øret.

"A worried man with a worried mind -

No one in front of me and nothing behind

There's a woman on my lap and she's drinking champagne...."


Ja.. slik følte jeg det, i det Disen-mafiaen entret kåken hos Cosmos. Lettere panisk med stoisk ro. Et mellomstadie på en måte. Først var det maten, så var det alle disse menneskene. Vel, noen hadde jeg jo hatt gleden av å treffe tidligere. Sommerfeien i Kroatia sist sommer som vel må klassifiseres som "great sucsess" Intet mindre. Men det var bare deler av mafiaen. Nå derimot.. troppet de opp fulltallige. Nye ansikter. Historiene fra i sommer skulle personifiseres og komme til virkelighet. Ville historiene holde mål? Ville det vise seg sannhet i forventningene?

"Standing on the gallows with my head in a noose

Any minute now I'm expecting all hell to break loose"

Men det skjedde ikke. Inn rullet verdens vakreste mennesker. Genuint hyggelige og bittelitt nesten ikke noe å snakke om beruset. For en herlig gjeng.

Etter en liten mingleting ønsket Master of Teh Castle velkommen og folk satte seg til bords. Mat og drikke. Mere drikke.. Stemningen steg i takt med tomme vinflasker og Banzaiskjerfet som gikk sin seiersgang rundt bordet. Jeg trivdes. Ytterst.
Noen tok ordet, noen sang, noen flagget sin sympati for et fotball lag som vistnok heter Schjid, skjeid (?) eller noe i den duren.
Uansett - usedvanlig hyggelig. Passiaren rullet lett imellom vinglassene og de vennelige smilene.


"This place ain't doing me any good

I'm in the wrong town, I should be in Hollywood

Just for a second there I thought I saw something move

Gonna take dancing lessons do the jitterbug rag -Ain't no shortcuts, gonna dress in drag

Only a fool in here would think he's got anything to prove"

Etter måltidet - musikk og foredrag. 2 foredrag faktisk - multimedia style. Kåres lærerike leksjon om Herr Johan Strauss D.Y. samt vårt eget, noe mindre kvalitetsbefengte memoirer fra Den norske Japanekspedisjonen 08 (D.N.J.E.08). Mer vin.......

"People are crazy and times are strange

I'm locked in tight, I'm out of range

I used to care, but things have changed"

Å slik var det og ble det.. Sentrifugal-nervene jeg hadde følt før Disen Swingers sto i døra, hadde roet seg med litt over 100 pro cent. Historiene om den kjekke høye mørke karen med brillene og selveste Don Gelatto stemte på en prikk slik jeg hadde sett dem for meg. Historiene om de andre også.. Alt stemte.. Hele symfoniorkestret spillte unisont og rent denne kvelden.. Og jeg kan love dere alle - denne konserten blir det lenge til jeg glemmer.


Tilbake i stua i Linjeveien, dagen derpå, forsvinner Bob og det blir stille. Stillhet men langt i fra tomhet. Jeg smiler fra øre til øre. Tiltross for for tømmermenn og et litt vrient biologisk kloakksystem kjenner jeg meg tilfreds.

Maia... kan du hente paracett og et glass vann til meg.. ??

Jeg har overgitt meg.

Japanekspedisjonen 2008 - DEL 2

Ikke lest del 1 enda? Scroll nedover.. Du finner starten under denne posten.

Abarth Nach Hakuba

Men først av alt en warningposter, som henger over alt der nede. Så... her er det bare å passe på...

Hakubadalen

Hakuba er en dal, ca 3 -4 mil lang en times busstur fra Nagano. Den består som dere ser av støvete texaslandsbyer med 7 tilliggende skisentere av Hemsedal størrelse. Fjellene når ca 3000 høydemetere og er like majestetiske som flotte. Skisenterene bindes sammen med shuttlebus eller taxi, men bevares... størrelsen på skisenterene tilsier ingen enorme behov for å flytte på seg. Altså.. Nok bakker å boltre seg i. Vi bodde 5 minuters spasertur unna Happo One og holdt oss i all hovedsak der.

Bussen fra Nagano station til Hakuba:

Etter å ha hoppet av bussen begynte vi å spasere mot målet - Hotel Taigakukan. Dette prosjektet måtte vi raskt gi opp, da kartet fra nettstedet på ingen måte var i skala. Vi tok tilflykt i en utleiesjappe og fikk duden som eide stedet om å ringe til hotellet. Etter kort tid dukket eieren opp i sin snasne Toyota HiAce og fraktet to slitne karer hjem til hotellet. NICE.
Bildet under - Cosmos varmer lankene i dyp beundring over japansk service og gjestfrihet hos utleieduden. Kort tid etter - satt vi i Hiakken:




Hotel Tagiakukan - Happo Village - Hakuba



Link her: http://www.taigakukan.jp/e/index.html

Flott alpeinspirert hotell fra 1930 tallet, med skifergulv og prehistoriske ski på veggene. Feiende flott igrunn. Rent bortsett fra 2 tullinger fra Norge, var det noen få fra landet "down under" samt en og annen japaner der. Når det er sagt, var det utmerket sørvis der - Suksess!



Herr Sletten forteller skrøner til hotellets charmerende bardame, imens han får testet SAKE, som vi begge var enige om var saker. Hadde Slettulf'en ikke vært så blyg hadde vi forlatt denne bardamen i den tro at vi var astronauter, men det er en annen historie. Sjekk linken og se om du skjønner resten: http://arildskosmos.blogspot.com/2008/01/grand-klver-en-bever-og-to-oter-takk.html

Onsen

Hotellet var seff utstyrt med eget Onsen. Eller varmt kildebad om du vil.

Onsen
From Wikipedia, the free encyclopedia
Jump to: navigation, search

Outdoor pool, Naruko, Miyagi

An onsen (温泉, onsen?) is a Japanese hot spring. A volcanically active country, Japan has thousands of onsen scattered along its length and breadth. Onsen were traditionally used as public bathing places and today play a central role in directing Japanese domestic tourism.

Resten om onsen her for spess interesserte: http://en.wikipedia.org/wiki/Onsen

Det finnes en herreons og en dameons. Disse er strengt adskilt, muligens for at man må gå naken der. Kjipt igrunn.. til å bli helt.. ja, onsete av.. Puritanere...

Lokalbefolkningen liker å sitte å dusje.........

Japanese style rooms, with toilet, without shower. Derfor Onsen.. Men vi hadde et slikt rom hver. Første natta på en stusselig madrass ble noe hårdt for min rygg. Sengetykkelsen ble derfor bygget noe opp sånn etterhvert og stanset tilslutt på 4 madrasser for min del. Etter natten, rulles de sammen og dyttes i skapet på veggen.. Enkelt og greit.





Om skidåkning og ostbågar..











Nuff said...

Kommer muligens mer sånn plutselig.

Ja.

Suksess!

Sånn.. se derre - Bonus bilder fra Tokyo igjen..

Japan ekspedisjonen 2008 - En oppsummering.

Sluttrapport fra A.B. Cosmos og P.v.Linjeallé - Japan 08 - en reise i total livskunst.


Ja folkens.. Da er Cosmos og Linjemannen tryggt tilbake på norsk grunnfjell etter vår dannelsesreise til keiserens og solens rike - Japan (Nippon på japansk) Svaksynt? Trykk på bilder.




Først litt raske facts:

Geografi: Japan består av mer enn 6800 øyer i en kurve som er mer enn 3800 kilometer fra nord til sør. De 4 største øyene er hovedøya Honshu, Hokkaido i nord og Shikoku og Kyushu i sør.

Klima: Japan har temperert klima bortsett fra øya Okinawa som har tropisk klima og øya Kyushu som har subtropisk klima. Øya Hokkaido har ganske likt vær som Skandinavia.

Regjering: Japan har parlamentarisk demokrati med keiser Akihito som regent. Valgte politikere har makten i et to kammers parlament.

Valuta: Japanske Yen (JPY)

Tidssone: Tidssone i Japan er GMT +9 Areal: 377.835 km²

Offisielt språk: JapanskHøyeste punkt: 3.776 m (Mt. Fuji)

Reisen dit: SAS tur retur for 5.800 kr, inkludert 2 netter på hotell i Tokyo. Fly - Oslo - København - Tokyo - Ca 11 timer.


Meget kort presentasjon av ekspedisjonsteamet:

• Arild B Cosmos - 40 år (41 på turens siste dag) (til høyre under)


• Paul von Linjeallé - 41 år (til venstre under)

Med god drikke og god plass på flyet gikk denne delen av turen meget greit. Tross alt er vi innovative karer i bra alder, med hodet proppfullt av suksess - SUKSESS!







Etter en strabasiøs start i Oslo, med flybussen til Torp International Airport som ikke gikk, fikk vi slagangst for å ikke nå flyet. Torpekspressen hadde fått nye rutetider fra nyttår, men som ikke hadde sett seg bryet med og oppdatere internettet om endringene. Følgenlig holdt vi på å strande totalt på ekspedisjonens aller første dag. Heldigvis kom Fru Linjeallé til unsettning og kjørte oss ned til Torp. Puhh.. Close call...


Etter innsjekking på overnevnte flughafen - entret vi flytsonen. Resten av turen gikk etter veggspill-metoden.. mao meget bra og storveis mottagelse ventet på Narita international i det vi kom ut av flyet:



Keisergarden sto parat for inspesksjon. Jeg fikk også et glæderlig gjensyn med Keiseren og hans sjarmerende hustru. Japan - Ta vel imot oss...












Tokyo - The City of Lights - Tumleplass for millioner av "Tokyanere". Bleke til gule mennesker som er litt mindre enn oss. Høffelighetens høyborg og en plass på jord der det ikke finnes tagging, sigarettsneiper på fortauet og mat-menyer på engelsk:

Cosmo tester menyen etter pekemetoden... Det viste seg å være mør ribbe i ris med ting og tang til.

Hard Rock Cafe - Et must for utlendinger i Tokyo:

Karaoke NOW! - Obligatorisk greie for Tokyanere. Vi tok turen innom for å teste fasilitetene. Rom for timesleie, med telefon på veggen for in-house roomservice bar-virksomhet og "helpdesk". Ekspedisjonsteamet, som allerede gikk på læret etter et 6 til 7 timers skippertak på Hard Rock tidligere på kvelden kom opp i de merkligste situasjoner her. Blant annet ufrivillige besøk midt i andres karaokerom etter toalettbesøk.. Ikke lett og navigere i de mørke gangene der nei.. Cosmos fremføring av Brian Ferrys "Avalon" var legendarisk....:

Etter karaokesessionen var det late night/early morning sushi take-away som sto på menyen. Teamet her iført "banzai-frakken" som forefinnes til fri benyttelse på alle hotellrom i hele japan. At klokken allerede var 0630 kom som et sjokk på guttene, som fikk seg 2 timers søvn den morgenen. Deretter Abfart nach Nagano.. I lutter bakrus....

Japan Rail - Et for oss nordboere ufattelig system bestående av enormt linjenett, høffelighet, service, hastighet, kapasitet. Forsinkelser er ikke-eksisterende. Effektiviteten slående og komfåren overveldende. Svulstig? overhode ikke - dette er regelen i japan. NSB... setil H${v[te å reis til japan - lær hvordan dette skal være, for fasan...

Shinkansen - Nåkså raskt omdøpt til "skinke-Hansen" av ekspedisjonsteamet.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi:
Gå til: navigasjon, søk

Shinkansen (新幹線) er et nettverk av høyhastighetstog i Japan drevet av Japan Railways (JR). Etter at den opprinnelige Tōkaidō Shinkansen åpnet i 1964 med en hastighet på 210 km/t, så har nettverket (2 459 km) blitt utvidet slik at det binder sammen de fleste store byene på øyene Honshū og Kyūshū med hastigheter på opptil 300 km/t i et område med jordskjelv og tyfoner. Tester har blitt utført med hastigheter på opptil 443 km/t for vanlig jernbane i 1996, og opptil 581 km/t for svevetog i 2003.

Shinkansen betyr bokstavelig talt "Ny stamlinje" og henspeiler derfor strengt tatt bare på sporene mens selve togene offisielt bare kalles "Superekspress" (超特急). Likevel brukes dette skillet sjelden selv i Japan. I motsetning til eldre linjer har shinkansen 1435 mm normalspor. Tunneler og viadukter brukes for å komme gjennom eller over hindringer.

Ytterligere info og bilder av skinkehansen for spess interesserte her: http://no.wikipedia.org/wiki/Shinkansen

Traveling light... merk kaffekoppen til venstre for liten svipptursekk...:

Nagano City - en tøff liten texas-by i vestre japan.. 2 timer dit med "skinke" fra Tokyo. Bildet under viser utsikten fra rommet:

Zenkō-ji Templet i Nagano:
From Wikipedia, the free encyclopedia
Jump to: navigation, search

Zenkō-ji Hōndo (The Main Hall), 2007

Zenkō-ji (善光寺, Zenkō-ji?) is a Buddhist temple, located in Nagano, Japan. The temple was built in the 7th century. Nagano City, Full greie om dette imponerende templet her: http://en.wikipedia.org/wiki/Zenk%C5%8D-ji

Fler bilder av templet her:

Det var første del av Japan Ekspedisjonens 2008 - Følg med i neste blogginlegg for resten av historien.

Godt nytt år!

Velkommen over på den andre siden.. Over i 2008.

Jeg kan med tilfredshet konstatere at Japan ekspedisjonen i all hovedsak er klar for avreise. Alle brikker i dette puslespillet er lagt og eventuell tvil er satt til side. Avreise er satt og i morgentimene den 10 januar. Ekspedisjonens to rustne og livsbegjærende herrer i tidlig 40 årskriser, vil begi seg avgårde fra Torp International, via en liten kaffekopp i København, ned til solens rike, med hjelp av SAS.

Det er duket for 2 netter på hotell i Tokyo før freden går nordvestover med hjelp av prosjektil-toget shinkansen (skinke-hansen blant venner) til OL 98 byen Nagano. Der blir det en ad-hoc overnatting på et passende sted, med alt som hører med av tempel-titting og Onsen-kunst (Kunsten å dyppe seg i naturlige utendørs varmekilder med ca +45 garder celsius)

Etter denne stop-over'n i Nagano tar vi bussen til Hakuba-området. Ca en time over fjellet. Hakubadalen er hjem for de olympiske alpin og hopp grenene fra Nagano OL og har intet mindre en 7 store alpinanlegg av Hemsedal/Geilo størrelse å by på, fordelt på dalens lengde - 35 km strekke.

For ordens skyld legger jeg med siste weather'n'snow update fra Hakubadalen:

Last Updated :Friday 4th January 2008, 11:11AM
New snowfall
5 cm (at the base) 5 cm (at 1,500 m a.s.l.)
Previous day
120 cm (at the base) 285 cm (at 1,500 m a.s.l.)
Current snow depth
120 cm (at the base) 290 cm (at 1,500 m a.s.l.)
Temperature bottom
-5 deg.C (Valley)
Temperature top
-1 deg.C (at 1,500 m a.s.l.)
Weather condition
Light snow flurries
Wind condition
Light North-Easterlies
Visibility
Variable...OK on lower slopes but limited above 1000 m.
Lift operation
Goryu Toomi, Hakuba 47, Happo-One, Tsugaike Kogen, Iwatake, Cortina, Sanosaka, Sun Alpina, open.

Overnatting vil foregå på følgende hotell:
http://www.taigakukan.jp/e/index.html

Japanese style hotellrom til rett over 400-lappen pr natt.. Ikke galt...

Mer følger plutselig.