Precisering

Etter forespørsel ønsker jeg for orden skyld å precisere følgende:

Jenter og joggebukser:
Omhendlet i denne artikkelen ---> Link
"Lazy" virksomhet rundt huset, på plattingen og i hagen vil i all hovedsak syntes greit, men bør begrenses av hensyn til menns vel og ve.

Om kommentarer til artikkler i bloggen:
Trykk på kommentarer -
Om du velger "annet" når du har lyst til å kommentere en artikkel i bloggen, kan du skrive navnet ditt e.l. uten å være registrert med google-account.

Hvor lenge var Adam i paradis?

Tja, ikke vet jeg, men jeg var der i alle fall fra kl. 1400 til 1800 nå sist søndag. I paradis altså...

Etter en spesiell invitasjon fra Aperitif.no var det duket for en storveis opplevelse denne søndagen. Vinarius, som forøvrig betyr vinhandler på latin, arrangerte en spesiell smaking i Theatersalen på Hotell Continental.

De presenterte ca 30 vinprodusenter, som kom til Norge for å vise frem sine kjente og ukjente produkter for det Norske markedet. Og det beste av alt - kona, A. Cosmos med frue og meg selv fikk være med....

I alt var 6 land fra både den nye verden, så vel som de klassiske landene representert. Disse var: Argentina, Frankrike, Italia, Spania, Tyskland, samt Østerrike. Foruten dette hadde vinglassprodusenten Riedel bestemt seg for å inkludere til odel og eie, et av deres utmekede vinglass, av typen Riedel Vinum Chianti av verdi 185,- til hver deltaker. Utmerket! Alt lå til rette for en interssant søndagsavvikling etter livsnyterens smak.

Forventningsfulle som barn på julaften troppet vi opp på trappa til Hotell Continental. Løse og ledige ruslet vi opp i tredje etasje imens vi fortløpende analyserte de andre som var der i samme ærend som oss. Ca 200 i tallet. Etter en liten "innsjekkings" av Aperitif.no's folk, gav vi vårt bidrag i form av jakker og paraplyer til damen i garderoben. Så bar det rett inn i himmelrik.

Utsikten til paradis

På vei inn, sto Riedels sendemann i Oslo som en St. Peter i perleporten og delte ut vinglass til alle som passerte. Vi beskuet og knuget om dette sagnomsuste vinglasset som barn som får holde et levende lys i hendene, for aller første gang i livet. Jeg kjente gleden og forventningen rive i meg der et øyeblikk. Deretter var det bare å løfte blikket, hode og motet og spasere rolig inn til de ventende vinprodusentene. Disse hadde stolt plassert produktene sine på bordene, 350 viner i alle varianter fordelt på ca 40 bord i alt, og sto klart til å ta oss i mot.

Men hvordan smake på 350 viner, på 4 timer, uten å bli sørpe dritings? Tankene som hadde dukket opp allerede et par dager før oppmøtet, tok jeg med meg helt inn i salen, før svaret gav seg. En smaker og spytter ut.

Fiffen... jeg har blitt en av fiffen dere og spyttet ut vinen i taktisk plasserte spyttebakker. 2 stk pr bord. Hvem skulle tro at jeg, i det hele tatt ville finne på å spytte ut vin? I særdeleshet vin til 400 - 500 kroner flaska??? Men det gav seg selv.. og det føltes godt å kunne gjøre det. Nå skal de sies at jeg greide, ved flere anledninger å svelge unna en del også da. Når jeg tenker meg om, var det flere der inne som foretok denne metoden. Spytte ut noe, svelge noe.. For etter en stund ble de fleste av publikum veldig hyggelige uten at åpenbar fyll var å spore noe sted.

Den franske piken fra Domain Servin smiler søtt og heller opp Chablis 1'er cru Preuses 2005 (Kr 379,. tilgjengelig i juli)

***

En spesiellt hyggelig overraskelse var det å komme over et norsk par som åpenbart må ha tatt mengder (!) av mot til seg å tatt steget fullt ut. Fra å leve et "normalt" liv i Oslo, hadde de solgt unna alt og rett og slett kjøpt seg en vinmark i Italia.

Eli Anne og Frode Refstad gjorde nemlig drøm til virkelighet da de i 2002 overtok en liten vingård i det idylliske landskapet rundt landsbyen San Marzano Oliveto i Piedemonte. På litt over 2 hektar dyrker de Asti's sorte gull - Barberadruen. Fra oppstartstidspunktet deres i 2002 har de fokusert og drevet frem noen alvorlige gode viner etter økologiske og biodynamiske prinsipper. Særlig vil jeg fremheve deres Barbera d'Asti Bricco Soria 2004 som spesiellt vellykket. (snart tilgjengelig)

Det kom også frem at de mer en gjerne tar i mot besøk på vingården deres der nede. Etter en meget hyggelig passiar er der overveiende sannsynlig at jeg kommer til å gjøre akkurat det. Kanskje allerede til høsten..

Sjekk ut nettstedet dems her ---> www.tenutailsogno.com

Og om dere bare ante hvor mange griller dette satt i panna til en stakkars statstjenestemann fra Høybråten.... *SUKK* (Jamfør en tidligere skrevet artikkel lenger ned i bloggen)

***

Tiden gikk altfor fort og jeg kunne ha skrevet side opp og side ned om dette. Tilslutt gjore vi opp en slags status, etter 4 vidunderlige og ikke minst interessante timer i paradis. Ca 60 smakte viner hvor av ca 40 av dem fikk hederlig omtale av oss.

På toppen tronet dog kun en vin, slik jeg så det:
Terroir Al Limit, Priorat , Spania

Dits del Terra 2004
Kr 499,- Ikke tilgjengelig på polet.

Et bilde... mer eller mindre enn 1000 ord?

Av en eller annen grunn ønsket jeg å vise dere dette.

Kom over en overskrift et sted som sa - "Et bilde viser mer enn 1000 ord"

Etter en liten brainstorming har jeg kommet til den konklusjon om at det må være riktig. For det første - Umulig å komme på så mange som tusen ord når en skal beskrive et bilde.

Ta dette bilde feks. Knipset hos min gode venn Arild B. Cosmos sist lørdag i 0345 tiden:

Ord jeg kom på nå på direkten:

1. Savn
2. Nytelse
3. Fred
4. Leken
5. Interessert
6. Tørst
7. Kone og barnefri
8. Vennskap
9. Samhold
10. Faen
11. Neiii?
12. Slutt
13. Seint
14. Full
15. Livskunst
16. Glede
17. Hyggelig

Tja det var 17 kjappe det.. men 1000? Nei gitt. den er for drøy. Men, jeg utfordrer alikevel enhver til å komme opp med flere beskrivende ord. Kanskje vi sammen kan få det til å bli 1000 tilslutt? Men inntil da leder selve bilde over ord... Hvem var det forresten som kom på dette tøvete ordtaket første gang?

Ordtak og ikke minst visdomsord er forøvrig forundelige greier dere. Det meste som skulle ha vært sagt er liksom allerede... sagt. Det er rett og slett ikke mulig å finne på et disent ordtak selv, som ikke har vært sagt tidligere.. Prøv for deg selv. Lag et ordtak.. Hehe... tenkte meg det nei.. Umulig.

Alle mulige varianter av mer eller mindre livsnyttige og velmenende visdomsord ligger allerede tilgjengelig for alle ute på det store internettet. (Om du ikke skulle finne det, er det fordi at internettledelsen p.t. har stor-opprydding. I så fall kan du i følge rådet til min gode venn Cosmos; ty til papirutgaven av internett.)

Som livsnyter føler jeg meg dog alikevell forpliktet til å trekke frem den tyske dikteren Johann Wolfgang von Goethe's visdomsord:

"Minst en gang om dagen bør vi høre en liten sang, lese et godt dikt, se et vakkert bilde, og - om mulig - si et par fornuftige ord."

Om ikke revolusjonerende så genialt. Enkle ting, satt sammen til å gi mening. En setning jeg kan sitte å tenke over lenge. Hva legger han i dette?

Inntil nestegang jeg dukker opp her, tygg på denne:

"Selv en veldig liten hund kan tisse på en stor byggning".

Kjære Gud, kan jeg få et par ord med deg?

Det er ikke ofte vi snakker sammen Gud og jeg vet at du har ditt og stri med nå om dagen. Kriger, sult og katastrofer m.m. ... Men jeg vil alikevel benytte denne anledningen til å ta opp et par ting jeg føler jeg har gått rundt med en stund, for si det slik.

Først av alt Gud, jeg tror du gjorde en feil, rett før jeg kom til verden. Jeg tror du har innplassert meg i feil land. Kan det være snakk om en forveksling Gud? Slike ting skjer jo så fort og det er sikkert ikke så lett å holde tunga rett i munnen, når en har så mye å stri med bestandig som deg Gud.

Jeg tror jeg er italiener, Gud. Jeg er faktisk helt overbevist. Jeg er skapt som nordmann, men inne i meg føler jeg meg fullt ut som en italiener. Jeg liker italiensk språk, mat, vin, og kvinner. Italienske klær, kotymer og ikke minst klima. Og dette var bare kortversjonen... Jeg har vært der nede mange ganger og vet hva jeg snakker om.

Det har tatt meg lang tid å finne ut av dette og helt ut kunne godta overfor meg selv, at jeg faktisk er en italiener i norsk "innpakkning".
Hjemme har jeg god støtte i kona mi. Hun aksepterte tidlig det faktum at jeg trengte å få være fullt ut italiensk innenfor husets fire vegger. Hun forstår også at jeg er nødt, på et eller annet tidspunkt å vende "hjem" til Italia. Kanske til en rolig plass mellom oliventrær og vinranker i Chianti området oppi Toscana? Om det ikke er plass der, kan jeg også ta til takke med et lite, lyst og hyggelig sted på Amalfikysten, med utsikt til Capri.

Men det er en ting jeg ikke forstår med kona mi, Gud. Hun er veldig flink, noen ganger i overkant flink, med å sette ting på dagsordenen og få de fikset omtrent før jeg får snudd meg. Men ikke i dette tilfelde. Her syntes det å dra ut i det uendelige. Jeg mener, det kunne jo vært fint å fått noen gode år "hjemme" i Italia, før det er kroken på døra?

Jeg tror du forstår hva jeg mener og slik jeg har forstått det, har du jo evner til å gjøre menn fullt ut om til kvinner og omvendt, vann til vin og mye mye mer..
Om det ikke hadde vært for mye, tror du at du kunne ha satt av litt tid, i din travle hverdag, til å se på dette? Jeg ville i alle fall vært meget ydmyk og glad om du fikk rettet på dette Gud.

For alt hva jeg vet, går det kanskje en "italiener" rundt nede i Italia en plass og føler seg like utilpass som jeg gjør her i Norge. En som syntes det er stas med møkkavær 75 % av året og som liker kjøttkaker, frossenpizza og vin på kartong?
Uansett Gud, jeg vil du skal vite at jeg ikke bærer noe nag, om du gjorde en feil eller forveksling der, tilbake i august 1966, men håper du kan ta tak og ordne opp i dette så snart du har tid til det.

Å ja, mens jeg har din oppmerksomhet Gud.. Et par andre ting også:

Hva er dette med jenter som går i joggebukser og joggesko overalt???
Har de ikke penger til normalt eller i det minste litt penere tøy? Kanskje de er lut fattige og er nødt til å bruke slafseantrekket normale mennesker bruker til nøds foran tv'n eller sågar på treningstudioet, sånn til vanlig?
Tenk at noen vil se ut som slafsete og møkkafattige teddybjørner som flagrer rundt, med magen blubbende ut over joggebuksestrikken, i bygatene da? Til offentlig spott og spe?

Jeg kan til en viss grad forstå de som velger å se ut som... ja Gud vet.. (Øhhh) i grilldress. Grilldress Gud!!??! Hva i all verden er det med enkelte mennesker..??Men her vil jeg i alle fall takke deg for at du holder dem, sånn stort sett i allefall, innenfor campingplasser. Tenk om det skulle bli normalt å ikle seg grilldressen å gå på byen da.. Nei.. Uff.. Hva ville bli det neste? Grillvåtten? Slikt ville vært totalt utenkelig i Italia... Kvinner i joggebukser og mennesker i grilldresser.. Hvor ble det av stilen Gud. Eier ikke kvinner nå tildags selvfølelse? Eller er det rett og slett økonomien som sliter i dem?

Tilslutt Gud, må vin absolutt koste 3 ganger så mye på resturant, som på polet her til lands og 5 ganger så mye som på super'n i Italia?

Nei, jeg skal ikke bruke for mye av tiden din Gud og avslutter her.
Men hjelp meg til å forstå om du har mulighet.. Jeg ber ikke om mer..

Takk, for oppmerksomheten Gud.
Vi snakkes.

Badekaret - min største avgud

Enhver livsnyter må ha et badekar. En stille venn som alltid er parat, tilfredstiller og innfrir hver eneste gang. En sjelefrende en kan dele alle sine tanker og drømmer med, i dimmet belysning og med en halv liter vann med isbiter og sitronskive i. La oss først titte på wikipedias definisjon på badekar:

Badekar
Frå Wikipedia – det frie
oppslagsverket
Jump to: navigering, søk

"Eit badekar er eit instrument som kan fyllast med vatn for at menneske skal kunna senka seg ned i det for å vaska seg. Mange badar og fordi dei berre har lyst, og utan at dei er skitne".

Legg spesiellt merke til siste setningen. Jeg er nok en av dem, som bader, tiltross for at jeg ikke er skitten. Det er mer fordi jeg har et relgiøst fanatisk forhold til badekaret mitt. Vi er rett og slett forelsket og det finnes de ting jeg aldri kunne tenke meg å finne på utenfor badekaret. En av de tingene er å lese....

Mitt abonement på Aftenposten Aften hadde vært totalt unødvendig dersom jeg ikke hadde et badekar jeg kunne lese den i.. Jeg mener, hvor ellers skulle jeg lest avisen? I stua???? Foruten aften aften, surrer jeg igjennom diverse publikasjoner som Vagabond, Reiser og ferie, Winespectator og andre nyttige greier.

Om eteriske oljer, badesalt, farvebad
Men dette er jo barnelærdom, et must og den absolutte meningen med ha et badekar. Om en ikke har slike remedier i, kan en jo like gjerne nøye seg med en kjapp kattevask eller i verste fall, en dusj.. Men som jeg allerede har nevnt; det er nærmest umulig å lese avisen i dusjen. Ja, om man ikke får hjelp til å holde avisen da, slik at en kan benytte sine egne hender til kroppsvask.. Hmm eller var det omvendt..? Tja.. Hmm.. Sporet litt av her nå..
Nei, det beste er nok badekar, så slipper man å måtte få hjelp av andre til alt mulig..

Rekreasjon etter bad
Etter at en har lest det som leses skal, fundert på det en skulle fundere på, drømt om det og glemt det, kommer den viktigste av alle fasene ved baderitualet. Tiden når en skal stige opp som et nytt menneske. Ta seg forsiktig ut i fri oksygen og mørk kveldsnatt for å dampe, dampe og dampe. Dette kan med fordel gjøres med et hånklede rundt seg, om ikke det skal bli ramaskrik og sutring, påstander om blotting fra andre borgere i nabolaget osv. Altså dere - en lav profil er påkrevet her.

Tempraturen ute bør være så kald som mulig, gjerne ned mot minus 10 - og stjerneklart. Jeg har sett de underligste ting på stjernehimmelen i denne tilstanden, samtidig som en kjenner pulsen dabber ned mot "nesten-død-mann- puls". Nå er det jo en gang slik at nesten døde menn sover aller best. Derfor er det en kjapp tørkings og rett i seng etter dette...
Dreamtaim..................................................

Jazz på Vardeheim

Felles for de av oss som liker å tittulere oss som livsnytere... står musikk.

Musikk for meg er et viktig aspekt i livets tarvelige verden. Den avspeiler humøret og kan velges fritt etter sjanger. Alt fra metall til visesang. Hva ville vel en fuktig kveld på byen vært uten noe form for musikk? Eller for den saks skyld, en fuktig kveld hjemme.. uten musikk? Glem det.

Skal vin eller annen stimulende drikke nytes, kastes tv'en ut av vinduet og musikk settes på. Musikk hører også naturlig hjemme til et hvert disent måltid i form av en god 3-retter eller annet mundgott. Eller hva med et besøk på Theatercafeen, uten pianisten og strykerne oppe på baldakinen? Jeg kunne ha skrevet side opp og side ned om mitt forhold til musikk. Min verden ville rett og slett vært fattig, uten musikk.

Jazz på Vardeheim
I går kveld, dro jeg opp til et lokale her på Høybråten og overvar en jazzkonsert.

Vardeheim jazzklubb har sine konserter med gjevne mellomrom og er fullt ut i stand til å tiltrekke seg de helt store navnene innen for norsk jazz. Selve Vardeheim er en etterlevning av Gerhardsen-perioden av det norske samfunn. Et forsamlingslokale tuftet og bygget i god "Soldatenheim"insirasjon, med en liten bar, scene og festhall. Det slo meg når jeg var der at jeg faktisk var tilbake på slutten av 40 begynnelsen av 50 tallet, hva arkitekturen angikk. Men fæst på lokalet, det ble det.

Jazzklubben hadde greid å booke inn Bjørn Solli's SOLID. En trio av unge, ekstremt begavede musikkanter som dro den ene pærlen etter den andre. Kvelden gled av sted i dimmet belysning, med god vin og hyggelige jazzmennesker. Det blir ikke siste gang jeg setter mine føtter i størelse 45, på Vardeheimen. Jeg ser faktisk allerede frem til neste gang.

Ta en titt på Sollis Myspace-sider for info og noen videoklipp.

Noen shots, knipset i rødvinståka på Vardeheim i går kveld:

Om meg....

La det være sagt - jeg liker vin jeg.. Og god mat.

Har gjort det i alle år. Rødt, hvit, rose, champagne... Jeg har også vært totalt unorsk og sprø ved å hele tiden forsøke nye produsenter og stilarter, regioner og land også i den nye verden. Etter min mening er "Det Norske Folk" altfor opptatt i å gripe fast og holde så de blir hvite på knokene, i favorittvinen sin. Det samme går for mat. Nå vil jeg ikke gå så langt som å hevde at nordmenn er et utpreget Rema1000 folkeslag, men jeg gjerne nevne følgende: Går du meter'n lenger både i pris og produkter - står opplevelsene i kø. Mer generelt kan jeg nok neppe si det.

Ved et par anledninger har jeg vært så heldig å besøke enkelte vindistrikter hovedsaklig i Italia og Frankrike. Intet er som å sitte der vinen så vel som maten faktisk lages og nyte den. Det blir omtrent som å spise og drikke opp noe av det stedet du er på... Dette gir meg uant og pur velfølelse i kropp og sjel. Ytterligere turer er på tankebrettet.

Men vin dere....

Interessen skjøt for alvor fart etter at min frue sjenket meg et vinskap med køyer til 29 flasker på min 40 års dag. I en tilslørt hemmelighet, hadde hun "lekket" dette til mine venner og kjente som dukket opp med flotte vingaver, ment på lagring. Vips - så var jeg i gang.

Skapet er i skrivende stund fullt ut belagt med vente tid på ca 2 - 3 år. Jeg går for tiden hvileløst rundt og venter på vinskapjaktsessongen, som de fleste vet, starter dagen jeg får sommerlønna i juni, til et stykke ut i juli. I mellomtiden har jeg gått drastisk til værks og kasta ut div "stil-tøy" og klesikoner fra en svunnen ungdomstid i 80/90' åra og bruker nedre del av kleskapet som alternativ lagringsplass. Ikke optimalt, men dog.. I mellomtiden bruker jeg tiden til:

Utforsking, utdyping og etterforsking.

Innkjøp av lektyre i form av bøker om vin, blader, glossy magasiner og dypdykk på internettet har ført til ytterligere interesse og nysjerrighet. Utover dette kan jeg helt klart anbefale følgende:

Foredrag og smakinger/kurs i regi av aperitif.no.
For uten å være et positivt avbrekk i hverdagen kan en skaffe seg en del kunnskap her.
En kan sågar melde seg på en mail-tjeneste og få tips om nye foredrag/kurs, smakinger m.m. her: http://www.aperitif.no/index.db2?id=22

Medlemskap i Vinforum
Vinforum, med Arne Ronold MW i spissen, norges eldste uavhengige forum for vin, innehar etter min mening betydelig faglig tyngde og representerer en vinfaglig retning jeg liker. På nettstedet deres kan du lese om tester, nyheter m.m.. Blir du medlem mottar du i tillegg nyhetsbrev og blad i papirversjon, med rangeringer og interessante og lærerike artikler.
Nettstedet finner du her: http://www.vinforum.no

Wooww, skumle greier..

Under arbeid med denne bloggen, ble jeg plutselig slått til gulvet av usikkerhet.
Jøsses.. Hva driver jeg med nå? Hvem, hva og hvorfor dette med blogg?
Etter en liten skjeleransakelse pønsket jeg ut følgende motiver for denne bloggen:

1) Bringe min høyst subjektive oppfattning av livskunst ut til almuen.
2) Skrive om mine opplevelser og erfaringer med vin og mat.
3) Krøssklippe, å være kritisk talerør mot de, det være seg institusjoner eller enkeltpersoner som legger hindringer i veien, de som tillater seg å være navlebeskuende og de som yter oss livskunstnere urett. URETT!!!

Sannerlig sannerlig sier jeg eder - Let the show begin!