"Ja, du får gape opp da" sa han og smilte. Jeg gapet opp og så rett inn i sola. 100 watt, spesialpære. "Hmmm", sa han som bare akademikere med lang utdannelse ved det Odentoloiske fakultet ved Universitas Osloensis får det til.. Enda et lavmelt og langt .. "hmmmm".. og deretter et til.
Jeg, som på dette tidspunktet var mekanisk senket ned i vater, hadde valgt å gi opp kampen mot sola og kunne med lukkede øyne høre at gestapisten var blitt transformert til et kassa apparat som klirret og koste seg.
"Hmmm.." "Ser det er en stund siden du var hos oss sist ja" sa han med prikkfri norsk uttale, uten tysk aksent. Oss?? Altså dere? Som i en gjeng, klubb eller hemmelig ring av akademikere med det formål å plage livet av folk - til en megt høy pris? Nå ja.. Ja, jo'a. Det er ganske lenge siden ja, faktisk en god del år siden - måtte jeg innrømme. Jeg trives av forskjellige grunner ikke hos dere skjønner du, sa jeg høyt inne i meg. Jeg er ganske sikker på at han hørte det alikevel, for rett etterpå sa han: "Hmmm.. blir litt arbeid dette, tenker vi skal sette av en del timer frem mot sommeren. Men... umulig er det nok ikke - skal nok få reparert det meste" "billig - blir det ikke".
Nei. Selvsagt ikke, tenkte jeg.
Det ble tatt bilder og imens jeg ventet kom jeg til å tenke på dette med tenner. Dine faste følgesvenner igjennom livet. Det er de som sitter ringside i kjeften, de beste plassene, som ser og blir sett, som får det beste stellet. De som sitter på balkongen bak, er det av og til litt værre med. Slik var det også for meg. Ekseplarisk foran - et helvete i de bakre rekker.
Jeg kom til å minnes skoletannlegen min fra ungdomsskolen. En gammel mann med gammelt utstyr og gammel tilnærming til dette med behandling.. Skrekkbenk og reimdrift av borrene. Etter å ha gått hos han i et par tre år på ungdomskolen, var jeg nemelig av den oppfattning av det faktisk ikke var mulig å ha hull flere steder i munnen. Alt var fyllt opp. Men at dette skulle vare livet ut.. tja.. det reflekterte jeg igrunn aldri på, før nå. For det gjorde altså ikke det.
Praktarbeidet til skoletannkødden er nå, ca 25 år etter i ferd med å forvitre. Faen.
Med til historien hører det med at jeg faktisk møtte denne tannlegen mange år senere, i mitt yrkesaktive liv. Denne gangen var det han som måtte ha hjelp. Jeg hjalp han. Inn på psykiatrisk legevakt og derfra videre til Oslo Kommunes psykiatriske sykehus på Dikemark i Asker. Rart hvordan livet tar tak i en og fører en hit og dit..??
Tilbake til virkeligheten og et raskt emosjonellt sammenbrudd da jeg forsto at Henry Oliver Rinnan hadde til hensikt å trekke visdommstanna mi. Med en gang og uten opphold. Den eneste visdomstanna som hadde tatt seg bryet med å komme opp.
Det er pussig hvordan paradokser i livet er gitt. Jeg har da flere enn en gang sett døden i hvitøyet og følt at livet faktisk passerte i revy - og likt det.. følt seg mer levende enn noen gang, på stupet, kanten... Men å ligge der, passivisert i en annen manns vold, uten evene til å influere, uten å ha kontroll.. Jeg savnet en hånd og holde i.
Svupp, Ja for det var det det sa.. Svupp.. da tannen forlot dette livet og med et pling, havnet i porselenskåla. "Da er det over". "Nå kan du slappe av".. Jeg forøkte å etterkomme ordre, men fikk det ikke til.. Jeg kjente jeg lå som en spennt stålfjær. "Slapp av da mann", sa han.. vi er ferdige nå.
Sakte men sikkert kom jeg til meg selv. Pust rolig.. ut og inn.. ut og inn.. åpne øynene...
"Se her a" sa han og jeg kikket bort på den mildt sagt døde tanna. "Vil du ha den med deg hjem"?
Klart den skal med hjem. En etterlater ingen - leave no one behind. Slik er det bare.
Med ny time på glanset papir med logo og alt, samt resept på smertestillende og min døde venn drapert i hvitt tannlege-slikepapir i lomma, sjanglet jeg hjemover. Lykkerusen rev og slet i meg. Jeg hadde overvunnet min egen frykt for gestapo. Jeg lever. I alle fall frem til neste time.
Det siste jeg tenkte før jeg tok i dørklinka hjemme var om Tannfeen bare er for barn..? Om det er noe aldersgrense for å legge tannen i et vannglass og håpe på rikdom neste morgen? Det vites ikke, men jeg er villig til å prøve.
Sukk*
*Edit 8 marz 2008 kl 0930, ca et døgn etter besøket hos TannGestapo* :
Til de som måtte vandre i tvil, vedrørende tannfeen og øvre aldersgrense:
Jeg kan herved melde at Tannfeen har avholdt besøk hos meg i løpet av natten. 30 blanke kroner lå i koppen med tanna når jeg kom til meg selv i morgentimene i dag.
HURRA!
Mvh
Paul von Linje Allé
Snart tannlaus.
