2011

Jøss - klokka har blitt år 2011..

Etter forsømmelse eller forfall, eller begge deler, innser jeg at det er alt for lenge siden jeg skrev noe her inne..

Kanskje det er slik at en må være litt sykmeldt for å få tilbake skrivekløen? I så fall passer dette bra nå, da jeg har det ene øyet mitt på service og er sykemeldt ut uka.. Minst ut uka... Det er faktisk i tider som dette, man innser verdien av å ha 2 øyne, slik at man kan se verden rundt seg i sterio og flotte farger..

Nå ja.. altså.. dersom alternativet er å sitte i stummende mørke må jeg kunne si meg relativt godt fornøyd med å sitte her med monosyn i svart/hvit.. vel viten om at det er forbigående og at legemiddelindustrien forlengst har tatt tak, slik at slike som meg skal få tilbake full førlighet på et eller annet tidspunkt.

En pussig tanke jeg har gjort meg er at selv om man bare har et øye, ser man mer en halvparten likevel. Synsmessig er man altså litt over halvparten på treet. Utsynsmessig er det ikke mye å skryte av. Jeg ser helt jævlig ut... Som en bokser som gikk ned i aller første runde. Hevelsen rundt øye mitt har antatt flotte farver i spekteret rundt lilla, blått og rødt.

Så hva fører dette til? Jo.. de jeg treffer og ser på slipper alt de har og løper forstyrret avgårde uten at jeg får forklart meg.. Synd i grunn, for jeg er jo hva jeg vil kalle - en god person med svært godt humør.. Det er kanskje derfor jeg har fått sykemeldig.. For å holde meg hjemme og ikke gå løs ute og skremme folk?

Jeg ser litt sånn halveis på klokka, spiller litt piano på skrivebordskanten og lar legemiddelindustrien gjøre sine mirakler på meg......


Vi sees...

En Italiener vender tilbake...

Da var det slutt på sommeren..

Jeg skriver 30 juli 2009...

Fikk prikket inn sommerværet med kirurgisk presisjon opp i mot mine 3 uker på rømmen fra jobb og fanteri... altså ferien.. sommerferien..

Tradisjonen tro reiser jeg hjem så ofte jeg kan.. Om ikke annet for å få sett litt på denne såkalte sola som alle snakker om her i Norge.. Med unntak av et par uker i juni + de to i Italiens land, har jeg kun sett sola på bilder i den tabloide dagspress samt på et gammelt foto jeg har stukket til siden.. Godt å ha det bilde og trekke frem når en har behov for å huske hvordan denne gule planeten folk hevder er så livsgivende, ser ut...

Nåjavel.... Gidder ikke å bruke sårt oppspart spalteplass på å beskrive eller drøfte været her på berget.. Det er som det er og blir som det blir - c*r*a*p...

Så noen ord til folket..

Ciao a tutti.

Come potete vedere, ho assunto la responsabilità e che sia stato italiano. Finalmente!
Coloro che hanno letto il mio blog, sappiamo che Dio mi ha confuso con un norvegese neonati, nel 1966. Ho finito in Norvegia e andò a finire che in Italia. Dal momento che ho fornito e grigio molto .. Non mi piace la pizza congelata e il vino in un cartone, che è obbligatorio, qui sulla berget.

In caso contrario, la vita va avanti cruisecontroll per il momento .. La vita è meravigliosa e dovrebbe essere rispettato. Nuova BMW, cabina in Hemsedal ogd vino e buoni amici .. Può essere migliore? I don't think so....

In estate, il viaggio in provincia di marce, dove abbiamo affittato una villa con piscina ..

Dovrebbe essere bello tornare a casa. Marianne acquista nuove scarpe e vestiti.
E 'molto buona!!!



















Ma ora che è Venerdì. Vino bianco in frigorifero e abbondante di cibo delizioso la sera.

Vivere la vita!

Con i migliori saluti ---------------> http://www.youtube.com/watch?v=gnmAA_MaEnM

Paulo von Line Allé
Skap_Italiener.

Ved kai... endelig..

Ja.. da har livs skuta lagt til kai. Dog i gjestehavna, men det er da noe det også..

Etter å ha vurdert å forfatte et lengre innlegg om hvordan et "annus horribilis", godt støttet opp om murphys samtlige lover, faktisk fungerer i praksis - har jeg kommet til at jeg ønsker å spare dere for elendigheten. Tungen på vektskålen for denne beslutningen fikk jeg etter å ha mottatt telex fra internet-ledelsen der de hevdet at internet i seg selv ikke er langt nok til å dekke hele min historie dette året.. Vel vel vel.. Nok om det.

Det er fredag det er fri og mat, vin, musikk er handlet inn etter alle kunstens regler. Her i huset finnes en som har til hensikt av å se opp og frem.

Lynrask refleksjon over aftenens slagplan er:

Forrett:
Bruscetta med salmalaks i dillkrem
Drikke: Cremant de Bourgogne

Hoved:
Andeconfit med olivensaus og potet linjé og spinatmousse.
Drikke: Savingny les Beaune 2005

Dessert:
Osteanrettning Linjé med nøttebrød, walnøttkompott og ruccula.
Drikke: Niepoort - 10 years old tawny -portvin. (nam nam)

Alt dette og mer til kompagnert av U2 18 singles og vertigo Milano 05 konserten.

Som dere ser, har jeg ikke tid til å sitte her å dille.. Livsglede venter på kjukken..

Hasta la vista.

P.
Linjemann.

Ny pressemelding - 25.8.08

Da bloggforfatteren er inne i en langvarig og pussig opp-ned-tilværelse i livsløpet, har det vært dårlig med innspill i sommer. Nye vinklinger og betraktninger vil dukke opp, plutselig, så snart livs-skuta legger til kai.

For Linjemannen/sign

Lano Lydersen Jr.

Pressemelding 7.5.08

Norsk Livsnyterforbund ønsker med dette å erklære sommeren 2008 for åpnet.

Fokus vil som i tidliere år bli satt på mat og vin og annen generell livskunst.
I tillegg til dette vil, livstil og den generelle hops gjøren og laden bli gjenstand for nærmere undersøkelser og krøssklipping dette året.

Mvh

P.v:Linjeallé

Skjebnemøte

I forbindelse med en solitær natterangling i oslo by i natt, kom jeg over en Italiener på ville veier. Han satt der, alene, resignert og stille i den mørkeste avkroken i baren og så rådvill ut.

Jeg som tross alt er en utadvent og hyggelig mann i bra alder, med hodet proppfullt av suksess, tok det til meg og tok kontakt med stakkaren. Nå må jeg med en gang understreke at jeg normalt ikke er den første til å ta kontakt med enslige deppa menn i barer her i byen, men det var noe spesiellt med han. Den spesielle følelsen av at du kjenner han og har gjort det hele livet, til tross for at du aldri har sett fyren før..

I'm from Italia and i have no idea why im here, sa han klart og tydelig. Videre forklarte han at han kom fra en landsby mellom Milano og Bergamo og at han hadde tatt en "hopp på tur" til Oslo. Skuffelsen sto å lese i panna hans som krigs-type-bokstav-overskrifter som bare VG kan få til. Unødvendig å si, men jeg følte meg skyldig og dømt på samme tid, med tanke på at jeg av en eller annen grunn ble plassert i dette fantastiske landet fra første stund av.

Jeg forsøkte meg med å unnskylde byen og landet etter beste evne.. Du har nok ikke kommet hit på rett årstid, skjønner du.. Nei, Oslo har nok ikke så mye å by på og kan nok fremstå som ganske så fattig og grå i forhold til en del andre byer i europa ja..

55 kroner for halvliteren? Jo'a det stemmer det. Du har nok ikke blitt lurt nei.. Sigaretter til 85 kroner i baren? Jo da.. det er bare de rike som røyker her i byen skjønner du.

Etter et par halvlitere og litt go'prat steg humøret hans og han begynnte å legge ut om hvor eksotisk Norge fremsto for han. Og alle andre Italienere også. Om daler og fjorder, polare forhold, natur og vintersportslige begeistringer. Jeg, dyttet i meg siste rest av halvliteren og skrudde på mitt hemmelige og usynlige skeptisk-filter, men lot krabaten fortsette med å male det sosialdemokratiske landet mitt rosenrødt.

Så, med et gikk det opp for meg!

Resten av denne historien skjønner du først når du har skummet igjennom et tidligere forfattet blogginnlegg som du finner her: http://vinskapet.blogspot.com/2007/04/kjre-gud-kan-jeg-f-et-par-ord-med-deg.html